Det Norske Akademis Ordbok

ektemannen

59 treff

  • banjospiller

    substantiv person som spiller banjo ...
  • likeberettiget

    adjektiv som har samme rett eller rettighet ...
  • enkegård

    substantiv gård som tilhører en enke ...
  • bryllupsdrakt

    substantiv (pen) drakt man bærer i bryllup ...
  • skilsmissebegjæring

    substantiv begjæring om skilsmissebevilling ...
  • fruenavn

    substantiv etternavn som en kvinne overtar fra ektemannen ved giftermål til forskjell fra pikenavn ...
  • jaktenke

    substantiv kvinne som ofte er alene fordi hennes mann eller samboer er på jakt jf. enke ...
  • forretningsdame

    substantiv forretningskvinne ...
  • pyntegjenstand

    substantiv gjenstand som er til pynt (især i et hjem) til forskjell fra bruksgjenstand ...
  • herboende

    adjektiv som er bosatt her på stedet ...
  • kjønnsbetinget

    adjektiv som skyldes eller avhenger av kjønn ...
  • jomfruenke

    substantiv ung pike, jomfru hvis forlovede er død ...
  • trøtting

    substantiv trett, søvnig person, kjedelig person ...
  • fraseparert

    adjektiv som er separert fra ektefellen ...
  • ektemann

    substantiv gift mann (i egenskap av ektefelle) ...
  • ektepakt

    substantiv pakt om ekteskap, (skriftlig) avtale mellom ektefeller eller mellom personer i registrert partnerskap om ordningen av formuesforhold ...
  • svigerfamilie

    substantiv ektefelles (eller samboers) familie ...
  • trotjener

    substantiv tjener som har vært lenge i tjenesten ...
  • dukkehjem

    substantiv tilsynelatende idyllisk hjem hvor mannen skjemmer bort sin ektefelle, men ikke behandler henne som en selvstendig person ...
  • jomfrudom

    substantiv det å være jomfru ...
  • krigsrettssak

    substantiv rettssak i militær straffedomstol jf. krigsrett ...
  • tjenestebil

    substantiv bil til bruk i tjeneste ...
  • grubleri

    substantiv (tilbøyelighet til) det å gruble, særlig ørkesløst (eventuelt sykelig) ...
  • særegenhet

    substantiv særpreg ...
  • mannebot

    substantiv bot betalt til den dreptes slektninger ...
  • kosesnakke

    verb snakke overfladisk, uprovoserende, snakke på en romantisk, kosete eller barnslig måte ...
  • polonium

    substantiv metallisk grunnstoff som bare forekommer som ustabile isotoper (alle er radioaktive), og hvor isotopen 210-polonium brukes som varmekilde for å drive termoelektriske celler i sa...
  • grepet

    adjektiv (som vitner om at noen er) følelsesmessig berørt, preget ...
  • groupie

    substantiv person, oftest jente eller ung kvinne, som søker kontakt med og er seksuelt tilgjengelig for popstjerner eller andre berømte personer ...
  • forstille

    verb vise andre meninger, følelser e.l. enn dem man virkelig har, falsk ...
  • polyamorøs

    adjektiv som har et forhold til to eller flere seksualpartnere samtidig, som omfatter flere enn to partnere ...
  • skyllevann

    substantiv vann til å skylle med ...
  • telegrafist

    substantiv yrkesutøver som betjener telegraf (apparat til overføring av tekst ved hjelp av tegn eller signaler som kan oppfattes av et mottagerapparat), stasjon for radiokommunikas...
  • triumfator

    substantiv seierrik feltherre med rett til å feire triumf, seierherre ...
  • fremmedbok

    substantiv bok hvor besøkende skriver seg inn ...
  • krisesenter

    substantiv sted, institusjon som hjelper personer i akutt vanskelige situasjoner, særlig personer utsatt for vold fra sine nærmeste ...
  • kjønnsobjekt

    substantiv person som er gjenstand, objekt for kjønnslig, seksuell oppmerksomhet ...
  • overlast

    substantiv for stor last, jf. overlaste, (materiell) skadedårlig behandling ...
  • partere

    verb dele opp ...
  • in flagranti

    adverb på fersk gjerning ...
  • luftrom

    substantiv luftfylt rom, f.eks. i husvegg, for isolering, rom for luft, rom (over land eller sjø) som det er anledning til å fly i, jf. luftterritorium, rom, område over ba...
  • dekorasjon

    substantiv det å dekorere(s), noe som (kun) tjener til utsmykning, malt kulisse, bakteppe e.l. til bruk på en scene, ordenstegn ...
  • kverke

    verb drepe (især ved kveling), gjøre ende på knuse, skjære ut strupen med gjellene på (fisk, særlig sild, som skal saltes), jf. gane, kverk, kvele, s...
  • trekant

    substantiv figur med tre sider, dannet av tre rette linjer som ligger i samme plan og som ikke alle tre går igjennom samme punkt, trekantet figur, gjenstand, redskap e.l., tresidet figur...
  • vitamin

    substantiv organisk forbindelse som i små mengder er nødvendig for at stoffskifteprosessene i kroppen skal forløpe normalt, forfriskende, stimulerende innslag jf. vitamininn...
  • basse

    substantiv stort, fett og trivelig (hann)dyr, særlig bjørn, stor, svær kar, underjordisk vesen, person utkledd som underjordisk vesen i skinnfell med det lodne ut jf. buse, ...
  • tålelig

    adjektiv som er til å tåle, som man ikke kan beklage seg over til forskjell fra utålelig, noenlunde godt, brapasselig ...
  • ekteskap

    substantiv det å være gift, jf. partnerskap, (nær, fortrolig, fast) forbindelse, allianse ...
  • pave

    substantiv overhode for den katolske kirke, person som tiltar seg en myndighet, opptrer med en viktighet som han ikke har rett til, jf. -kopp, bøtte, mage (i hummer og kreps) ...
  • avslutte

    verb slutte av, runde av gjøre slutt på, utgjøre, danne slutt på (noe)som er (ugjenkallelig) slutt, forbi ...
  • bonde

    substantiv person som eier (og lever av å drive) gård, person som lever av å arbeide på et gods eller for en godseier jf. odelsbonde, småbonde, storbonde; til forsk...
  • underholde

    verb forsørge, jf. underhold, holde i gang, holde ved like, dyrke adspre, muntre, more (med konversasjon, kunstnerisk opptreden e.l.)som er fornøyelig og fungerer godt som a...
  • virke

    verb lage (håndverksmessig), utføre håndarbeid, arbeide (for hånd i sin alminnelighet) arbeide med (emne eller gjenstand) for videre arbeid, foredling, skjær...
  • slag

    substantiv det å slå, støte, føre neve, arm eller redskap hurtig mot noe(n) og treffe (hardt), det å slå ball, puck e.l., det å slå, prege mynt,...
  • verb motta (til eie, som gave), motta som gjenytelse (ved bytte, salg eller som en rettighet), bli tildelt (karakter, vurdering) for faglig prestasjon (uten egen handling) motta, oppn&arin...
  • ære

    substantiv tilstand av fortjent og anerkjent beundring og respekt; fremragende, ypperlig, opphøyet omdømme, opphøyet majestet, herlighet (som omgir Gud, hans navn eller Kris...
  • under

    preposisjon, adverb innenfor, på innsiden (av skall, klær e.l., ofte nærmest kroppen), ...
  • være

    verb oppholde seg, det å oppholde seg et sted, ankomme, jf. overvære, iværende, eksistere, finne sted, dreie seg om, forholde seg, forholde seg (slik), oppføre s...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...

Viser treff 1 til 59 av 59 totalt