Det Norske Akademis Ordbok

elementene

44 treff

  • tallfølge

    substantiv følge hvor elementene, leddene, er (reelle eller komplekse) tall ...
  • permutere

    verb bytte om på noe (f.eks. elementene i en gruppe) ...
  • ventilhus

    substantiv hus, beholder som danner den omgivende del av ventil, ventiler og tilhørende beholder ...
  • sløyfeparentes

    substantiv fellesbetegnelse for tegnene { og } ...
  • betongstøpning

    substantiv noe som er støpt i betong ...
  • kollimere

    verb justere de optiske elementene i et teleskop for å oppnå et optimalt resultat ...
  • magnesiumklorid

    substantiv kjemisk forbindelse av magnesium og klor, som forekommer i saltleier og i havvann ...
  • kombinatorikk

    substantiv læren om ordning og gruppering av elementene i en mengde ...
  • renplukke

    verb plukke ren, fri for (noe) ...
  • boktrykk

    substantiv direkte trykkmetode hvor de trykte elementene stikker opp og gir avtrykket til forskjell fra plantrykk og dyptrykk ...
  • kombinatorisk

    adjektiv som gjør bruk av eller består i kombinasjon, som gjelder kombinatorikk ...
  • baptisand

    substantiv person som skal motta dåpen jf. baptisterium ...
  • jordomfavnelse

    substantiv det å bli, føle seg omfavnet av jorden eller elementene ...
  • levealdersjustering

    substantiv det at ens årlige pensjon blir justert ved at antall år den opptjente pensjonen skal fordeles på, endres ut fra forventet levealder ...
  • avbilde

    verb lage et bilde av, avfotografere avsette ett eller flere punkter eller tegne en graf i et koordinatsystem for å gjengi sammenhengen mellom to variablerknytte elementene i é...
  • betydningsinnhold

    substantiv betydning som et ord, uttrykk, begrep eller (kunst)verk inneholder jf. mening ...
  • dobbeltarbeid

    substantiv (fullt) arbeid i to stillinger eller funksjoner, jf. dobbeltarbeidende, arbeid som gjøres to ganger ...
  • venndiagram

    substantiv lukket kurve som omslutter alle elementene i en mengde, og som brukes for å anskueliggjøre mengder ...
  • krigsfange

    substantiv (militær) person tatt til fange i krig ...
  • triade

    substantiv gruppe, sammenstilling av tre enheter eller størrelser, treenighet, kinesiske mafialignende forbryterorganisasjoner ...
  • irreduktibel

    adjektiv som ikke kan reduseres, forkortes, forenkles (ytterligere) ...
  • element

    substantiv grunnstoff, enhver av de fire grunnbestanddelene i den fysiske verden (ild, luft, jord, vann), luft eller vann som (det rette) oppholdssted for levende vesen naturkrefter knyttet til...
  • mellomkomst

    substantiv meglende inngrep eller opptreden ...
  • graf

    substantiv fremstilling ved hjelp av linjer og figurer (i et skjema eller koordinatsystem), enkelt skrifttegn i en gitt tekst ...
  • systematikk

    substantiv oppstilling, oppbygning av vitenskapelig system, systematisk ordning eller fremgangsmåtegren av biologien som omfatter organismenes gruppering i systemer ...
  • skjebnekamp

    substantiv kamp som virker bestemmende for videre utvikling av alvorlig situasjon ...
  • denominasjon

    substantiv benevnelse, religiøs sammenslutning, menighetsekt jf. kirkesamfunn ...
  • permutasjon

    substantiv omordning av elementene i en gruppe (f.eks. at abc skrives acb eller bac), jf. substitusjon, én av flere måter som en rekke av ledd er ordnet på, modifisering ell...
  • seriell

    adjektiv hvor komponisten forhåndsoppstiller de musikalske elementene i rekker («serier») til bruk under selve komposisjonsarbeidet, jf. serialisme, satt, koblet, overf&osla...
  • serialitet

    substantiv det at noe er organisert eller foregår i serie (dvs. som en rekke, samling av ensartede enkeltledd som har felles hovedpreg, er viet samme sak, utgjør deler av en felles ...
  • friprosaist

    substantiv tilhenger av en oppfatning om at de norrøne sagaene har levd som (mer eller mindre intakte) muntlige fortellinger før de ble skrevet (nærmest ordrett) ned, og med ...
  • bokprosaist

    substantiv tilhenger av en oppfatning (særlig utbredt blant islandske forskere i begynnelsen av 1900-tallet) om at de norrøne sagaene hovedsakelig må forstås som litter&...
  • dynamikk

    substantiv evne til forandring og utvikling som kommer til uttrykk som handlekraft, energi eller bevegelse hos en person, i en gjenstand eller i samspillet mellom elementene i en sammensatt st&o...
  • kappgang

    substantiv det å gå (som om man går) om kapp, idrettsgren som går ut på å gå bestemte distanser raskest mulig (på en slik måte at den baker...
  • eventyrer

    substantiv person som søker eventyr ...
  • kulturrevolusjon

    substantiv (kommunistisk, sosialistisk) massebevegelse, kampanje som har til å hensikt å skape enhet og likhet i kultur- og samfunnsliv, og som slår hardt ned på kritikk ...
  • artist

    substantiv (utøvende) kunstner, kunstner (forfatter) som legger særlig vekt på en kunstnerisk utarbeidet form person som opptrer på sirkus o.l., musiker eller sanger, i...
  • klisjé

    substantiv (høyetset) trykkplate, brukt ved trykning av illustrasjoner, vending, uttrykksmåte, virkemiddel eller synspunkt som gjennom overbruk har tapt sitt selvstendige innholdpe...
  • strekk

    substantiv det å strekke(s), tøyd, utstrakt stilling som noe holdes i, forstrekning, den egenskap å kunne strekkes ut og trekke seg sammen igjen, hvil (i liggende stilling), d...
  • spenning

    substantiv det å spenne(s), kraftvirkning som oppstår i et elastisk legeme når det påvirkes av en ytre kraft, trykk av innesluttet væske eller gass mot veggene av ...
  • stille

    verb stanse, få til å stilne, legge seg, stagge, dempe (nød, mangel e.l.) stilne, holde seg i ro, ikke bevege seg i luften, liste seg sakte, liste seg, rykke forsikti...
  • kunstig

    adjektiv kunstferdig, som er utført med stor dyktighet og kløkt, rar, jf. konstig, som skyldes menneskers arbeid eller inngripen, som er vilkårlig frembrakt av mennesker...
  • jord

    substantiv planet, klode som bebos av mennesker og dyr, verden (hvor menneskeheten lever), klode, planet som ligner den menneskene bor på skrives Jorden når det gjelder himmellegemet...
  • del

    substantiv (mer eller mindre) avgrenset, selvstendig stykke, område eller enkelthet av et hele, et(hvert) av de selvstendige stykkene, elementene som maskin, apparat e.l. er sammensatt av,...

Viser treff 1 til 44 av 44 totalt