Det Norske Akademis Ordbok

embetsmann

embetsmann 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
person som innehar et offentlig embete (i Norge nå bare i statens tjeneste)
2 
især om eldre forhold
 person som innehar et tillitsverv i en parlamentarisk forsamling, en sammenslutning, forening e.l.
3 
dialektalt
 person (mann) som har et verv i et gjestebud på landet
4 
om middelalderforhold
 tysk håndverker i Bergen som hørte til et av de fem laugene (nedertysk de fif amten)
4.1 
håndverker med borgerskap og yrkesmessige rettigheter i en by
5 
om forhold i norrøn tid
 tjenestemann
6 
bibelspråk, foreldet
 tjener
person som innehar et offentlig embete (i Norge nå bare i statens tjeneste)
 | til forskjell fra tjenestemann
EKSEMPEL
  • mange av arbeidstagerne i departementene er formelt ansatt som embetsmenn
SITATER
  • alle byens sager er lidt efter lidt kommet i hænderne paa en flok embedsmænd
     (Henrik Ibsen En folkefiende 49 1882)
  • hvem kalder du de bedre? Nogle storsnudede embedsmænd
     (Henrik Ibsen De unges forbund 88 1874)
  • ekspedisjonssjef Roemcke betraktes som den mest innflytelsesrike embedsmann i departementene
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)
  • embetsmennene … hadde hverken midler eller tid til å breie seg som det gamle kjøpmannspatrisiatet
     (Børre Qvamme Halfdan Kjerulf og hans tid 7 1998)
  • om forhold i Romerriket
     
    i realiteten fungerte Romerriket som et keiserdømme fra år 31 f.Kr., og selv om embetsmennene og senatet fikk tilbake noe av sin tidligere status, var det keiseren som tok alle viktige beslutninger
     (Jørgen Eliassen et al. Tidslinjer 1 + 2 42 2011)
  • professorer ansatt etter 1989 [er] ikke lenger … embetsmenn, utnevnt av Kongen i statsråd
     (Morgenbladet 19.09.2014/24)
  • fogden, skatteinnkreveren, var den embetsmannen bøndene kom mest i kontakt med og var mest i konflikt med.
     (Hege Faust et al. Grunnbok i historie 138 2021)
især om eldre forhold
 person som innehar et tillitsverv i en parlamentarisk forsamling, en sammenslutning, forening e.l.
SITAT
  • da stortinget var ferdig med fullmaktsdebatten foretokes valg paa en embedsmann
     (Nationen 1931/20/1/1)
dialektalt
 person (mann) som har et verv i et gjestebud på landet
 | jf. embetsfolk
om middelalderforhold
 tysk håndverker i Bergen som hørte til et av de fem laugene (nedertysk de fif amten)
4.1 
håndverker med borgerskap og yrkesmessige rettigheter i en by
SITAT
om forhold i norrøn tid
 tjenestemann
SITAT
bibelspråk, foreldet
 tjener