embrasure
substantiv
BØYNINGen; embrasuren, embrasurer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
embrasuren
ubestemt form flertall
embrasurer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ambrasy:´r]
ETYMOLOGI
fra fransk embrasure, avledet av embraser '(an)tenne'
BETYDNING OG BRUK
1
især bygningsfag
(dør- eller vindus)åpning som vider seg inn mot rommet