enekamp
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd ene-
BETYDNING OG BRUK
litterært
kamp hvor man kjemper alene mot sin fiende, motstander
; kamp én mot én
; tvekamp
SITATER
-
han [skikket] sendebud til kongens leir og bød Gavein til enekamp
-
da Sigurd var 12 år gammel, drepte han i enekamp flere berserker, og gjorde mange andre karsstykker