epiklese
substantiv
BØYNINGen; epiklesen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
epiklesen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[epikle:`sə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
kirkevesen, i katolsk og ortodoks liturgi
bønn (med påkallelse av Den hellige ånd) ved vigslingen
av nattverdselementene (og ved andre sakramentale handlinger)
| jf. anamnese
SITAT
-
skikken å plassere epiklesen før innstiftelsesordene, og ikke etter slik tilfellet er i den bysantinske ritus, er felles for romersk ritus og den alexandrinske St. Markus-liturgien