Det Norske Akademis Ordbok

eskimo

eskimo 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; eskimoen, eskimoer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
eskimoen
ubestemt form flertall
eskimoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[eskimo:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig via engelsk Eskimo, dels fra spansk esquimaos (flertall), dels fra fransk Esquimaux (flertall), dels fra algonkin; ordet er først belagt i engelsk i 1584 og ble tatt i bruk etter oppdagelsesreiser på 1500-tallet; for øvrig av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
1 
i dagligtale, kan oppfattes nedsettende
 inuitt
SITATER
  • jeg sitter ute paa trappen hver dag enten det sner eller ei … og er ellers ogsaa ren eskimo
     (Knut Hamsuns brev V 302)
  • nå husker han at eskimoene bor på Grønland, og at hele Atlanterhavet ligger mellom nordmenn og eskimoer
     (Jon Michelet En midtvinternatts drøm 109 1988)
  • de sibirske eskimoene fant støttenner og skjeletter av de utdødde mammutene
     (Tor Ulven Gravgaver 13 1988)
  • hun var eskimo, jøss! Vaskeekte grønlender, vokst opp i isødet
     (Morten Jørgensen Kongen av København 274 1997)
  • fotografiet av eskimoen (Elise vet ikke at det heter grønlender) var det faren som viste henne
     (Kjersti Annesdatter Skomsvold Hun er levende 17 2025)
2 
tekstil
 tykt bomullstøy hvor islett-trådene er grove og løst spunnet, så tøyet får lang lo som helt dekker bindingen