Det Norske Akademis Ordbok

eskorte

eskorte 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; eskorten, eskorter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
eskorten
ubestemt form flertall
eskorter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[eskå`rtə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk escorte, fra italiensk scorta, til scorgere 'passe på, ledsage'
BETYDNING OG BRUK
1 
mest militærvesen, sjømilitærvesen
 væpnet følge (av personer, tropper, krigsskip e.l.) som er med som sikkerhets- eller æresvakt
EKSEMPEL
  • seile under eskorte
SITATER
  • billedskjønne kvinner og deres eskorte
     (Børre Qvamme Italia 104 1955)
  • i Bergen fikk … ikke tyskerne noen eskorte, de meldte seg selv på politikammeret og ba politimesteren sørge for ro og orden
     (Nils Johan Ringdal Mellom barken og veden 17 1987)
  • overført
     
    jeg følger deg til hotellet, sa han … Jeg trenger ikke eskorte, glefset Alf
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
     | jf. følge
  • eskorten, Slottets lille sikkerhetsstyrke, er underlagt ordenspolitiet i Oslo
     (Tore Rem Olav V. Ensom majestet 516 2022)
2 
muntlig
 eskortepike
SITAT
  • jf.
     
    et par kvinnelige oppringere pustet tungt i røret og ønsket «eskorte». Å dømme etter stemmeleie og artikulasjon, ønsket de først og fremst eskorte fra sofaen i stuen til soveværelset
     (Knut Faldbakken Eksil 67 1997)