ess
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; esset, ess 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
esset
ubestemt form flertall
ess
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[es:]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk es eller eldre tysk Äsz, fra latin as 'liten mynt
og vektenhet'
BETYDNING OG BRUK
1
ener i kortspill (ofte det høyeste kort i en farge)
EKSEMPLER
-
stikke med esset
-
hjerter ess
SITATER
-
Tatjana stakk med esset hos blindemann
-
etter den melderunden kunne det like gjerne ha vært Frank som satt med esset
UTTRYKK
ha et ess i ermet
se erme
3
også brukt som sisteledd i sammensetninger
person som utmerker seg som den beste på et bestemt felt
; topputøver
; ener
EKSEMPEL
-
skøyteess
SITATER
-
hurraropene smeller mot han, folk er elleville, de heier fram et langrennsfantom, en ener, et ess, en som gir Ski-Norge ytterligere status
-
hun var flyger. Et ess
-
i motsetning til alle andre til nå kjente sprinteress viser Salonen og Järvinen seg i løpet av mesterskapet på Nya Ullevi å være uhyre seige, også på de lange distansene
-
til sjøs var han et ess