Det Norske Akademis Ordbok

etablissement

etablissement 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; etablissementet, etablissementer
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
etablissementet
ubestemt form flertall
etablissementer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[etablisəma´ŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk établissement, verbalsubstantiv til établir, se etablere
BETYDNING OG BRUK
1 
bygning(er) for en større (offentlig eller) privat virksomhet, f.eks. et forretningshus, et større hotell
SITAT
  • Kalles stemme var – på etablissementets vegne – en tanke salvelsesfull da han svarte
     (Max Mauser Fetisj 5 1937)
2 
sjelden
 establishment
SITATER
  • [forhåndslagringen] har satt krefter i bevegelse som er ytterst ubehagelige for det politiske etablissement
     (Dagbladet 1980/238/4/4)
  • apologet for det norske etablissement
     (Dag Solstad Roman 1987 230 1987)
  • undergrunnsmusikken blir tradisjon og omfavnes av det etablissementet som den en gang sjokkerte
     (Kjetil Rolness Elvis Presley 88 1998)