Det Norske Akademis Ordbok

følelsesmessige

26 treff

  • følelsesmessig

    adjektiv som gjelder eller innebærer følelse(r) ...
  • tilpasningsforstyrrelse

    substantiv psykisk forstyrrelse med subjektivt ubehag og følelsesmessige vansker, forårsaket av forhold som krever tilpasning til endret tilværelse, f.eks. dødsfall, se...
  • seksualpsykologi

    substantiv læren om følelsesmessige og andre psykologiske reaksjoner som antas å ledsage og forme seksuell opplevelse og adferd ...
  • knullekompis

    substantiv venn, kompis som også er (uforpliktende) seksualpartner ...
  • gruppesolidaritet

    substantiv solidaritet, samhold i en bestemt (sosial, politisk, religiøs) gruppe ...
  • seksualpsykologisk

    adjektiv som gjelder (læren om) følelsesmessige og andre psykologiske reaksjoner som antas å ledsage og forme seksuell opplevelse og adferd ...
  • sensitivitetstrening

    substantiv trening, oppøving som har til formål å gi deltagerne større innsikt i egne og andres følelsesmessige reaksjoner ...
  • primalterapi

    substantiv psykologisk behandlingsform som søker å løse følelsesmessige problemer ved å få pasienten til å uttrykke sine følelser gjennom skri...
  • dobbelteksponering

    substantiv det å dobbelteksponere ...
  • avemosjonalisere

    verb fjerne det emosjonelle, følelsesmessige fra ...
  • dybdepsykologi

    substantiv psykologiske retninger som beskjeftiger seg med betydningen av det ubevisste (dype) sjelelivet for menneskets adferd og følelsesmessige reaksjoner ...
  • vaghet

    substantiv det å være vag, noe som er vagt ...
  • guttevennskap

    substantiv vennskap mellom (små, unge) gutter ...
  • bakgrunnsmusikk

    substantiv (dempet) musikk i bakgrunnen, særlig av scene på teater eller kino jf. musak ...
  • tillitskapende

    adjektiv som skaper eller egner seg til å skape tillit ...
  • labilitet

    substantiv det å være labil ...
  • usentimental

    adjektiv fri for sentimentalitet og føleri, som ikke viser eller er preget av følelsesmessige hensyn ...
  • henlede

    verb lede, føre (noe) hen (på, til noe) ...
  • reaksjonsforløp

    substantiv forløp (av hendelser e.l.) som kommer i stand gjennom reaksjoner (på noe bestemt), forløp i kjemiske reaksjoner (forårsaket av et bestemt stoff i prosessen ...
  • ambivalens

    substantiv (det å ha) motstridende følelser overfor noe eller noen ...
  • sjelsevne

    substantiv sjelelig evne ...
  • definere

    verb angi innholdet av (et begrep), beskrive, fastsette (nøyaktig), gjøre (muskelmasse) større og mer markert, jf. deffe, ha avgjørende virkning på ...
  • overspille

    verb spille inn (på bånd e.l.) og samtidig slette tidligere opptak, spille over, overføre (musikk, tale, film e.l.) fra én lagringsenhet til en annen dominere gje...
  • abstrakt

    adjektiv som er blitt til ved abstraksjon, som i høy grad krever abstraksjonsevne til forskjell fra konkret, imaginær, som betegner en egenskap, tilstand eller handling, til for...
  • ortodoks

    adjektiv som stemmer overens med den lære som er anerkjent, regnes som rett, som støtter, tror på den lære som er anerkjent, regnes som rett motsatt heterodoks, som st...
  • bånd

    substantiv snor, rep, strimmel i bøyelig materiale til å binde eller feste noe(n), noe som hemmer eller hindrer en prosess i å foregå eller en person i å handle, v...

Viser treff 1 til 26 av 26 totalt