Det Norske Akademis Ordbok

"føre med"

26 treff

  • barføre

    substantiv føre med bar mark ...
  • sabbeføre

    substantiv tungt, vått (vinter)føre med mye snø eller slaps ...
  • bindbrodd

    substantiv jernplate med brodder til å spenne under fottøyet med spennerem og brukt til å gå på glatt føre med jf. isbrodd ...
  • slapseføre

    substantiv føre med snøslaps ...
  • gråvare

    substantiv gråverk ...
  • krigslov

    substantiv lov som gjelder i krigstid ...
  • paradisgryn

    substantiv frø av planten Aframomum melegueta i ingefærfamilien med sterk, brennende smak, brukt som krydder ...
  • fødselsstund

    substantiv stund hvor en fødsel finner sted ...
  • pesticid

    substantiv middel til bruk mot skadelige organismer ...
  • fjordis

    substantiv (forholdsvis tynn) jevn, regelmessig is som legger seg i en fjord til forskjell fra havis, skruis ...
  • blåis

    substantiv (blågrønn, hard) is på bre (under løsere lag), føre med hard, glatt is ...
  • byutvidelse

    substantiv utbygging, utvidelse av by ...
  • handøvle

    substantiv stokk, kjepp, redskap til å ha i hånden, især til å forsvare seg med ...
  • integrering

    substantiv det å integrere(s), integrasjon ...
  • medføre

    verb føre, bringe med, innebære, føre med seg ...
  • gafle

    verb ta, gripe, føre med gaffel, fange opp, spidde ved hjelp av en fork dele seg i to, legge opp eller gjennomføre et løp slik at de enkelte løperne ikke tar p...
  • instrumentell

    adjektiv som gjelder, er typisk for instrumenter, som tjener som instrument, redskap, middel ...
  • dilte

    verb småtrave, følge (trippe, småløpe) slapt, viljeløst, uselvstendig etter en (eller med en), (viljeløst, tankeløst) la seg føre med...
  • paradoksal

    adjektiv som har karakter av et paradoks jf. absurd, ulogisk ...
  • bringe

    verb føre, ha med seg (til mottager, bestemmelsessted e.l.), innbringe føre, drive, hitføre ...
  • drift

    substantiv det å holde en virksomhet i gang, sterk indre tilskyndelse flokk av dyr som drives eller beveger seg samlet, tømmer under fremdriving, stoll, ort, sjakt eller annet arbei...
  • stund

    substantiv tidspunkt, anledning (kort) tidsrom ...
  • føre

    verb få til å bevege seg (i en bestemt retning), få til å strekke seg, til å gå (til et bestemt sted), gi adgang, fremkomstmulighet (til et bestemt st...
  • dra

    verb (med overvinnelse av en viss motstand, med en viss anstrengelse) bevege, føre etter seg, strekke, (gripe tak i og) bevege målrettet, trekke, bære, slepe, trekke (me...
  • med

    preposisjon, adverb henge med noen i tillegg til, medregnet stå på god fot med noen holde tritt med, kunne måle seg med, komme/stå/være på/i høyde med, bef...
  • trekke

    verb dra, (ved hjelp av skyveinnretning, snorer e.l.) dra (ut, opp, ned, sammen e.l.), dra (vogn, slede e.l. med last), (ved hjelp av line eller tau) dra, hale (opp) (garn, teine e.l.), dr...

Viser treff 1 til 26 av 26 totalt