Det Norske Akademis Ordbok

"falle ned"

51 treff

  • sikringstråd

    substantiv tråd som edderkopp spinner for å sikre seg mot å falle ned, sølvtråd (smeltetråd) i sikringspropp ...
  • nedslagsbukk

    substantiv flyttbart stillas som stein sprengt løs fra tunneltaket kan falle ned på ...
  • nedbriste

    verb bryte sammen ...
  • nedslipp

    substantiv det å slippe, la (noe) falle ned fra en bestemt høyde, dropp jf. utslipp, noe som slippes ned ...
  • hose

    verb falle ned ...
  • presipitant

    adjektiv hodestups fallende ...
  • anelsesløs

    adjektiv intetanende ...
  • høydeskrekk

    substantiv angst for å falle ned når man ser et stort dyp under seg ...
  • kastekrok

    substantiv metallkrok (særlig dørkrok) som er vinkelbøyd i den ene enden så den (i vannrett stilling) lett kan falle ned i en krampe, krok i enden av tau som kastes fo...
  • fallgrav

    substantiv grav som graves for at noe(n) skal falle ned (og kunne fanges) jf. dyregrav, fangstgrav ...
  • demisjon

    substantiv sittende regjerings(medlems) begjæring om å gå av jf. avskjedssøknad ...
  • operasjonssår

    substantiv sår etter en operasjon ...
  • nedfalt

    adjektiv som er falt ned ...
  • bumse

    verb falle med dump lyd ...
  • plump

    substantiv det å plumpe, falle (ned i vann, væske), lyd av noe som plumper ...
  • tverrsekk

    substantiv sekk med åpning tvers over midten (slik at de to endene kan falle ned til hver side) ...
  • falløks

    substantiv apparat med et tungt, fallende økseblad ...
  • infeksjon

    substantiv det at levende smittestoff trenger inn i en organisme og fremkaller sykdom, infeksjonssykdom ...
  • ferist

    substantiv rammeverk med parallelle sprinkler eller lignende konstruksjon anbrakt (som liggende grind) over en grøft eller renne tvers over vei for å hindre husdyr i å gå...
  • fallgrop

    substantiv fangstgrop eller annen grop som mennesker eller dyr kan falle ned i, fallgruve ...
  • skråning

    substantiv skrå retning, stilling, skrånende, hellende flate jf. bakkeskråning, fjellskråning ...
  • nedfalle

    verb falle (ned, nedover) ...
  • prolaps

    substantiv nedsynkning, utpresning av et organ, jf. analprolaps, skjedeprolaps, underlivsprolaps, skiveprolaps ...
  • livline

    substantiv line med noe tungt i enden, redningsline som bindes om livet ved arbeid e.l. på sted hvor det er fare for å falle ned, line festet utenbords langs esingen på livb&ar...
  • nedfallen

    adjektiv som er falt ned ...
  • falleferdig

    adjektiv som er nær ved å falle ned, sammen, skrøpelig ...
  • kistelokk

    substantiv lokk på kiste, lokk på likkiste jf. kiste ...
  • krasj

    substantiv det å støte mot noe med ødeleggende virkning, det å falle ned og støte voldsomt mot jordoverflaten totalsammenbrudd (i datautstyr e.l.) ...
  • påtale

    verb gjøre innsigelser mot (for å forbedre, få slutt på noe), innbringe for retten ...
  • bøtte

    verb bøtte ned, bøtte på, bøtte inn, bøtte innpå/ned ...
  • druse

    verb styrte, storme frem, la falle, slå, kaste, sparke hardt ...
  • leddik

    substantiv lite, avdelt rom inne i større skrin eller kiste, oftest med lokk, festet oppe på en sidevegg, løs bunn (med tilhørende vegger) som danner (vannrett) avdel...
  • nedlate

    verb la falle ned, sette seg ned, nedlate seg til (noe) ...
  • klaff

    substantiv bevegelig, dreibart (hengslet) dekke, lokk, lem e.l., jf. klaffebord, klaffebunn, bordklaff, hengslet lokk (med pute under), som åpner og lukker for tonehull på trebl&ari...
  • dratte

    verb falle på en plutselig, uventet og ofte komisk måte, gå konkurs jf. falle, ramle ...
  • styrtning

    substantiv det å styrte, rulle, rase (ned), det å styrte, falle ned, det å styrte(s), støte(s), kaste(s) ned, det å styrte, fare, sette av sted jf. blodstyrtning, ...
  • vinglete

    adjektiv som beveger seg uten rett kurs, ustø som ikke kan bestemme segsom tyder på, skyldes at en person ikke kan bestemme seg jf. vankelmodig ...
  • himmelbrød

    substantiv føde som Gud lot falle ned fra himmelen til israelittene under deres vandring i ørkenen, (sakramental næring i form av) nattverdsbrød, hostie, forstå...
  • nedfall

    substantiv det å falle ned, nederlag, det at noe (særlig jord, stein, grus e.l.) faller, styrter ned, det at noe (særlig avfallsstoffer) faller ned fra luften, atmosfæ...
  • utgyte

    verb helle, gyte ut, tømme seg la strømme (utover), la følelse, tale e.l. få fritt utløp uttrykke seg i en strøm av ord, som har gytt ferdig ...
  • plumpe

    verb plutselig falle eller tråkke tungt (ned i vann, gjørme e.l.) med en dump lyd (eller et plask), uforvarende havne (i en bestemt, ofte ubehagelig, situasjon), la (noe) pl...
  • nedfelle

    verb la falle ned, felle, svinge, legge ned (bord, sofa e.l.) (feste noe ved å) senke ned (i fordypning i flate, vanligvis slik at det man senker ned, ikke rager opp over overflaten)...
  • løft

    substantiv det å løfte (især om den enkelte gang), vekt som det krever (en viss) anstrengelse å få løftet, det som løftes, det å heve seg, kraf...
  • vakle

    verb stå, gå ustøtt, svaiende (og være like ved å falle), være ustø (og holde på å falle ned, ramle sammen), være utsatt for s...
  • trille

    verb sette (rundt legeme) i bevegelse om egen akse, eget sentrum, skyve, kjøre (vogn, trillebår, sykkel e.l.), kjøre, transportere (noe(n)) med vogn, tralle, trilleb&ar...
  • kiste

    substantiv større, avlang, kasse med flatt eller hvelvet lokk (før særlig brukt til å oppbevare (pen)klær i), kiste brukt som koffert, (tre)skrin til å oppb...
  • felle

    verb dømme, være avgjørende skyldbevis ved lovbrudd, la falle, løsne, miste (hår, hud e.l.) til visse årstider eller på visse utviklingstrinn...
  • styrte

    verb rulle, rase, velte (ned) i voldsom fart, renne, strømme i bratt fall og voldsom fart, falle, synke bratt, loddrett falle, rase (ned), kaste seg (hodekulls, uoverveid, impulsivt...
  • spørre

    verb få vite (om), jf. spørres, tiltale, henvende seg til noen (for å få svar, få vite noens mening, få opplysning), eksaminere, melde i spørre...
  • henge

    verb feste (noe) på, til (noe), ta livet av, henrette ved kvelning i et rep som er festet i galge e.l., (gripe tak i og) holde seg (i), knytte, føye til være festet (ha ...
  • kaste

    verb sende (med fart), slynge gjennom luften (særlig ved en bevegelse med hånden, med skuffe, spade e.l.), slenge ut snøret med flue, sluk eller mark, sende, slynge gjen...

Viser treff 1 til 51 av 51 totalt