Det Norske Akademis Ordbok

"faller av"

29 treff

  • filspon

    substantiv fin spon som faller av ved filing ...
  • barfall

    substantiv det at nålene faller av nåletrær jf. løvfall ...
  • kartfall

    substantiv det at karten faller av, særlig av frukttrær ...
  • flokkull

    substantiv uren og ujevn ull som faller av ved karding og kjemming av ull og ved overskjæring av klede ...
  • poppelbladfall

    substantiv sykdom på poppel som fører til at bladene faller av, forårsaket av sekksporesopper i slekten Drepanopeziza ...
  • fallhavre

    substantiv floghavre ...
  • selvkvistning

    substantiv naturlig avkvistning av voksende skogstrær ved at de nedre kvistene tørker og faller av ...
  • lundkarse

    substantiv ett- til toårig urt i korsblomstfamilien med finnete blad og blomster med små, hvite kronblad som lett faller av vitenskapelig navn Cardamine impatiens ...
  • sibirlerk

    substantiv stort bartre i furufamilien med lange nåler som faller av om vinteren vitenskapelig navn Larix sibirica ...
  • løvfallstid

    substantiv tid da løvet faller av trærne ...
  • torebygg

    substantiv tidligere dyrket varietet av bygg hvor inneragnene faller av under tresking ...
  • løvfall

    substantiv det at løvet faller av trærne om høsten, tid da løvet faller, løv som har falt ned ...
  • håravfall

    substantiv det at hodehår faller av, hår som har falt av ...
  • vedfall

    substantiv (tidsrom målt ved) levealder for trær (når de står til de faller av elde) ...
  • skytte

    substantiv sykdom på unge grantrær og furutrær fremkalt av sopp, og som fører til at nålene faller av jf. furuskytte, snøskytte ...
  • eukalyptus

    substantiv tre i slekten eukalyptus, slekt i myrtefamilien av trær med glatt, avflassende bark og som oftest tykke, læraktige, hengende blad med blåaktig voksbelegg, vitenska...
  • ledebil

    substantiv bil som leder trafikk (av sikkerhetsgrunner) ved å kjøre foran en kolonne, en transport e.l. ...
  • frembære

    verb bære frem, overbringe, meddele (et budskap) ...
  • avfall

    substantiv det å falle av, jf. falle, det å falle fra, jf. falle, rester, det å skråne av jf. falle ...
  • selvfølgelig

    adjektiv som følger av seg selv, selvsagtsom faller av seg selv, som en helt naturlig ting ...
  • spon

    substantiv tynn flat skive eller flis av tre, fremkommet ved høvling, hugging, skjæring eller saging, samling av, mengde med sponer, noe som minner om spon, fin flis, splint som fal...
  • snei

    substantiv (skrått) avskåret stykke, få snei på vinden, på snei ...
  • før

    preposisjon tidligere enn, tidligere enn motsatt etter, forut for, forut for, foran ...
  • du

    pronomen (personlig) jf. De, en, jf. interjeksjon du, jf. din ...
  • sko

    substantiv fottøy (oftest) med (tykkere) såle og et (tynnere) overstykke som (til forskjell fra støvel) ikke når høyere enn til vristen, sko brukt som høy...
  • falle

    verb bevege seg (ufrivillig) ovenfra og nedover, munne (ut i), ikke holde seg stående mellom nedslag og fallgrense, (plutselig) bevege seg, gli eller trekkes ned eller til siden, bli...
  • bord

    substantiv langt trestykke (tynnere enn planke) saget av en tømmerstokk på langs, ifølge Norsk standard i dimensjoner fra 12 x 98 mm til 32 x 225 mm, skipsside, jf. babord,...
  • løpe

    verb bevege seg raskt til fots uten at begge føtter berører bakken samtidig, sette av gårde i sprang, gå, havne, fare, gå (rundt, omkring, ofte planlø...
  • øre

    substantiv organ for hørsel og likevektssans hos virveldyr, fellesbetegnelse for øregang, mellomøre og den indre del av høreorganet med hørenerven, evne (eller...

Viser treff 1 til 29 av 29 totalt