Det Norske Akademis Ordbok

"faller bort"

9 treff

  • opptrinnsrett

    substantiv rett for dårligere prioritert fordringshaver til å rykke opp i en bedre prioritet når et foranstående krav faller bort ved betaling ...
  • friinntekt

    substantiv inntekt man kan ha uten at offentlige trygder eller andre sosiale ytelser blir redusert eller faller bort, fribeløp ...
  • utlyd

    substantiv (stilling som) siste lyd i ord til forskjell fra fremlyd og innlyd ...
  • halvemål

    substantiv dialektfenomen som består i at h faller bort foran vokal i begynnelsen av et ord (og omvendt kan settes inn på tilsvarende sted hvor den ikke hører hjemme, f.eks. e...
  • preklusiv

    adjektiv som gjør et rettskrav ugyldig hvis det anmeldes for sent ...
  • avbinde

    verb binde fast rundt (en vorte e.l. så den faller bort), føye sammen (de enkelte ledd i en trekonstruksjon), avgrense (en varp- eller vefttråds flottering) ved å...
  • bortfall

    substantiv det å bortfalle eller falle bort ...
  • falme

    verb miste sin farge, miste fargen ved lysets innvirkning, avta i styrke miste sin ungdommelige friskhet og skjønnhet ...
  • for

    preposisjon, adverb, konjunksjon foran, i forhold til, i forhold til, i en grad som overstiger det normale, passende eller rimelige jf. ti og fordi ...

Viser treff 1 til 9 av 9 totalt