Det Norske Akademis Ordbok

"faller seg"

4 treff

  • rappellere

    verb kalle eller beordre tilbake, foreta rappell ...
  • etter som

    subjunksjon; tradisjonelt: underordnende konjunksjon i samme forhold (rekkefølge) som, avhengig av, etter hva som blir foretrukket eller hva som gir seg av omstendighetene, etter hvert som ...
  • alt

    adverb helt, alt etter, alt etter som, alt iblant, alt imellom, alt imens, alt mens, alt med, alt mer, alt siden, alt som, alt som oftest, alt i ett, alt overveiendeuansett hvor mye, stad...
  • falle

    verb bevege seg (ufrivillig) ovenfra og nedover, munne (ut i), ikke holde seg stående mellom nedslag og fallgrense, (plutselig) bevege seg, gli eller trekkes ned eller til siden, bli...

Viser treff 1 til 4 av 4 totalt