Det Norske Akademis Ordbok

"falt av"

44 treff

  • kraniebrudd

    substantiv brudd på kraniet ...
  • sjøbris

    substantiv bris som kommer inn fra sjøen ...
  • bladavfall

    substantiv blader som er falt av ...
  • fiskemarked

    substantiv marked for fisk og fiskeprodukter, fisketorg ...
  • musehull

    substantiv hull som er gnaget av mus ...
  • navlestump

    substantiv stump av navlestrengen som sitter igjen hos en nyfødt og avstøtes noen dager etter fødselen ...
  • kystseilas

    substantiv seilas, skipsfart langs kysten ...
  • enhorning

    substantiv dyr med bare ett horn, enhjørning ...
  • einerbusk

    substantiv einer ...
  • håravfall

    substantiv det at hodehår faller av, hår som har falt av ...
  • bumse

    verb falle med dump lyd ...
  • kvinnebenk

    substantiv benk hvor kvinnene har fast sitteplass ...
  • lærenem

    adjektiv som har lett for å lære ...
  • tramp

    substantiv det å trampe (en enkelt gang) jf. hestetramp ...
  • nedfallsløv

    substantiv løv som er falt av tre ...
  • ujordisk

    adjektiv ulik (eller hevet over) det jordiske ...
  • kalkpuss

    substantiv lag av kalkmørtel som en (mur)vegg er overstrøket med ...
  • halvdekk

    substantiv kort dekk forut eller akterut på båt ...
  • sira

    substantiv herre ...
  • gummiring

    substantiv ring av gummi, dekk og slange på hjul ...
  • nordfra

    adverb i retning fra nord, fra et sted i nord, særlig fra Nord-Norge ...
  • lesjon

    substantiv skade på kroppen etter støt, fall e.l. ...
  • bøtte

    verb bøtte ned, bøtte på, bøtte inn, bøtte innpå/ned ...
  • trollham

    substantiv et trolls ham, skikkelse, jf. engleham, forhekset, fortrollet ham jf. manneham ...
  • væske

    verb gi fra seg, utsondre væske, nagende væte jf. væske ...
  • balansevekt

    substantiv veieredskap som består av en toarmet vektstang hvor det som skal veies, bringes i likevekt med lodd man kjenner vekten av, jf. skålvekt, gjenstand som ved sin tyngde brin...
  • oppstigning

    substantiv det å stige opp, til værs, jf. ballongoppstigning, vei, terreng e.l. (på høyde, fjell e.l.) som man følger når man stiger, går opp til for...
  • rormann

    substantiv mann som står til rors, jf. rorgjenger, styrmann på kappseilingsbåt jf. seiler ...
  • håndtak

    substantiv tak, grep med hånden, håndslag del av en gjenstand som hånden kan gripe om, holde i, især for å løfte, bevege gjenstanden, jf. dørhå...
  • pikk

    substantiv mannlig kjønnsorgan, usympatisk, ekkel mannsperson ...
  • behage

    verb vekke behag (hos), jf. behagesyk, behagelysten, finne for godt, være så snill ...
  • vik

    substantiv vannområde som danner innskjæring i kysten, oftest trangere enn bukt og kortere enn kil, jf. fjord, smalnende parti i hodebunnen over tinningene (på en mann), hvor ...
  • perle

    verb danne dråper av form som perler, danne bobler, trille som perler, la trille i form av perler, være for tynn og gi et småskjoldet eller riflet trykk, til forskje...
  • hisse

    verb gjøre (het og) opprømt, (særlig ved tilrop) drive (hund) til å jage eller angripe, vekke (person) til sterkere (feberaktig, urolig) aktivitet, sterkere lid...
  • visir

    substantiv bevegelig del, gitter på forsiden av hjelm til ridderrustning, til å trekke ned foran ansiktet under kamp, ansiktsbeskyttelse på hjelm noe som man gjemmer, dekker se...
  • kruse

    verb gjøre overflaten av (noe, særlig vann) krusete, småbølgende, rynkete e.l., gjøre (hår) krusete, sette (ansiktshuden, særlig omkring munnen...
  • rot

    substantiv del av plante som normalt er under jorden, fester den til underlaget, tar opp vann og næringssalter og lagrer organiske stoffer, plante med spiselig rot, planterot brukt til spe...
  • spinne

    verb (med fingrene og med håndtein, eller på rokk, maskin) tvinne sammen (og trekke ut) fibere (av ull, bomull, lin e.l.) til en tråd, lage noe som minner om spinning, tv...
  • falle

    verb bevege seg (ufrivillig) ovenfra og nedover, munne (ut i), ikke holde seg stående mellom nedslag og fallgrense, (plutselig) bevege seg, gli eller trekkes ned eller til siden, bli...
  • drikke

    verb helle, suge i seg (en væske) gjennom munn og hals, innta alkoholholdige drikkevarer (slik at man blir beruset), misbruke alkohol, feire med et (større) gilde, med fest...
  • sjø

    substantiv innsjø, (del av) stort sammenhengende saltvannsområde, hav som område for skipsfart (og fiske) naturlig ansamling av vann, ansamling, dam av annen væske, sv&...
  • grønn

    adjektiv som har farge som friskt gress, i spekteret mellom gult og blått, blek med grønnskjær som gjelder naturen eller er naturlig, gratis miljøvennlig, ung, som m...
  • øye

    substantiv sanseorgan som reagerer på lysstimuli, slik at organismen får informasjon om omgivelsene, synsorgan(er), tenkt som sete for estetisk opplevelse, nytelse, vurdering e.l., e...
  • ta

    verb legge hånden eller fingrene (på), komme i, få berøring med, lande på, ha virkning sette seg i bevegelse, legge hånden (hendene, fingrene) omkring...

Viser treff 1 til 44 av 44 totalt