Det Norske Akademis Ordbok

"falt seg"

9 treff

  • husdyr

    substantiv dyr som er (temmet og) tatt i bruk til nytte eller selskap ...
  • melrakke

    substantiv fjellrev ...
  • kammers

    substantiv lite (sove)rom ...
  • høve

    verb passe, falle beleilig, sømme seg ...
  • slump

    substantiv tilfeldig hendelse, ubestemt (stor) mengde, (siste) del av noe som er til overs ...
  • når

    adverb, subjunksjon (tradisjonelt: underordnende konjunksjon) på hvilket tidspunkt, hver gang (som), da, da, så snart som, siden, hvis ...
  • falle

    verb bevege seg (ufrivillig) ovenfra og nedover, munne (ut i), ikke holde seg stående mellom nedslag og fallgrense, (plutselig) bevege seg, gli eller trekkes ned eller til siden, bli...
  • ville

    verb (modalt hjelpeverb) forlange, (inderlig, oppriktig, alvorlig) ønske (å få, oppnå, ha noe bestemt), (på grunn av sin natur, sitt vesen, sin egenart) føle, kjenne tra...
  • det

    determinativ (demonstrativ) (tradisjonelt: påpekende pronomen), pronomen (personlig) seksuell, erotisk tiltrekningskraft kalt adjektivets bestemte artikkel ...

Viser treff 1 til 9 av 9 totalt