Det Norske Akademis Ordbok

"fare frem"

22 treff

  • retterbot

    substantiv kongelig (eller sjelden kirkelig) forordning som innførte endring i eller tillegg til gjeldende rett (med samtykke av tingallmuen) ...
  • skonnert

    substantiv tomastet seilskip med fokkemast som har råseil (og iblant dessuten gaffelseil), og stormast som bare har gaffelseil, to- til femmastet seilskip med bare gaffelseil på all...
  • villsti

    substantiv sti i vilt, øde, farlig lende, sti som fører vill, på avveier jf. vill ...
  • lempe

    substantiv forsiktig avpasset, sindig, varsom fremgangsmåte ...
  • rutte

    verb ødsle (med) ...
  • barbar

    substantiv person som ikke tilhørte det greske eller romerske folk, person som tilhører et usivilisert folkeslag, uvitende eller usivilisert person vill, grusom og rå person...
  • herje

    verb fare frem med plyndring eller ødeleggelser (mot), skape ødeleggelser, (stadig og sterkt) pine og plage, synlig medtatt, svekket oppføre seg voldsomt og utø...
  • behandle

    verb anvende en metodisk fremgangsmåte overfor (noe eller noen) for å oppnå et visst resultat, håndtere, spille på gjøre (noen) til gjenstand for (en ...
  • fremferd

    substantiv trang til å arbeide seg frem, jf. fremdrift, måte å fare frem på ...
  • uvettig

    adjektiv uforstandig, vettløs (og risikabel) ...
  • behandling

    substantiv anvendelse av metodisk fremgangsmåte overfor (noe, noen) for å oppnå et bestemt resultat, håndtering, det å gjøre (noen) til gjenstand for (en v...
  • vettløs

    adjektiv som mangler, har lite vett, ufornuftig, naiv (på grunn av mangel på livserfaring), ubesindig (på grunn av redsel, sinne e.l.) som vitner om uforstandmeningslø...
  • vildre

    verb gå, fare frem og tilbake, hit og dit, fordi man har mistet vei eller retning, fordi man er forvirret, rådløs e.l., på forvirrende måte dele seg og lede,...
  • rause

    verb komme i voldsom, plutselig bevegelse, få til å rause fare, fare frem, arbeide voldsomt og uvørent lage en dynge, haug ...
  • straff

    substantiv ubehagelig, uønsket handling eller tilstand som man utsetter noen for som gjengjeldelse for ulydighet, forseelse, regelbrudd, forbrytelse e.l. som vedkommende har gjort seg sky...
  • åt

    preposisjon, adverb henimot, for jf. attåt, gjøre åt (for), fare åt, bære åt, hjelpes åt, være åt om, gå åt ...
  • bål

    substantiv haug av kvister, ved eller annet brennbart som brenner eller skal brennes ...
  • kalle

    verb rope, nevne noens navn (for å få noen til å komme), (ved direkte henvendelse eller ved signal, bud, brev e.l.) be om å komme til seg eller til et bestemt sted...
  • fare

    verb bevege seg over lengre strekninger, omreisende, fremkommelig, gå, dø, sette seg plutselig i hurtig bevegelse, gjøre en rask bevegelse (med), gå gå (sl...
  • etter

    preposisjon, adverb i samsvar med i noen avstand fra noe(n) som er lenger fremme (i en rekke), senere, senere og som følge av noe (før omtalt), igjen, i en bestemt retning, etter at ...
  • ved

    preposisjon, adverb opptil, i umiddelbar nærhet av (punkt, stadium i arbeid, utvikling e.l.), som (umiddelbar) følge av, i umiddelbar nærhet (men uten berøring), (festet, pakke...
  • med

    preposisjon, adverb henge med noen i tillegg til, medregnet stå på god fot med noen holde tritt med, kunne måle seg med, komme/stå/være på/i høyde med, bef...

Viser treff 1 til 22 av 22 totalt