Det Norske Akademis Ordbok

farte

farte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLfartet, fartet, farting
preteritum
fartet
perfektum partisipp
fartet
verbalsubstantiv
farting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fa`rtə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av fart
BETYDNING OG BRUK
være i stadig bevegelse fra det ene sted til det annet
; være på farten
EKSEMPEL
  • de har fartet land og strand rundt med en teateroppsetning
SITATER
  • jeg farter om fra badested til badested
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 105)
  • [så ble det] at farte omkring indover heien eller ro ut til holmen
     (Gabriel Scott Kilden 41 1918)
  • han [ville] ha sluttet med å farte omkring med handel
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 76 1929)
  • [en] gjeng på 3 mann har til stadighet … fartet omkring i centrum og betlet
     (Aftenposten 1930/592/6/3)
  • Bamse ville ikke rikke seg. Han var nok blitt lei all fartingen
     (Babbis Friis Baastad Ikke ta Bamse 53 1964)
  • om dagen fartet jeg rundt på øya, om kvelden forsøkte jeg å skrive
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker 376 2008)
  • hvert øyeblikk av døgnet farter femti tusen frakteskip på kryss og tvers over havene med alt hva mennesker kan tenkes å ville betale for
     (Erika Fatland Sjøfareren 13–14 2024)