faskin
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; faskinen, faskiner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
faskinen
ubestemt form flertall
faskiner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[faʃi:´n]
ETYMOLOGI
fra latin fascina (genitiv fascinae) 'knippe av
grener, kvister'; jf. tysk Faschine, engelsk fascine og fransk fascine
BETYDNING OG BRUK
mest om eldre forhold
sammenbundet knippe av seige grener brukt ved anleggsarbeider
til å beskytte skråninger mot erosjon, til elveforbygningsarbeider
og til underlag for provisoriske veier, demninger og fundamenter på
bløt grunn
| jf. geotekstil
SITAT
-
høiere oppe paa linjen hadde de kjættinger som de bandt faskinerne med