Det Norske Akademis Ordbok

fatalisme

fatalisme 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; fatalismen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fatalismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fatali´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk fatalisme, avledet av latin fatalis 'skjebnebestemt'; jf. fatal og suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
især filosofi og teologi
 tro på at det som skjer, er forutbestemt, uavvendelig
 | jf. determinisme
EKSEMPEL
  • religiøs fatalisme
SITATER
  • tillidsfulde, i rolig fatalisme, kjæmper de med løftet hoved livets friske kamp
     (Hulda Garborg Fru Evas Dagbog 16 1905)
  • [han hadde] straks sin trætte fatalisme ved siden av sig som usvikelig ven og fælle
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 141 1929)
  • [romaner] som sylter seg ned i selvoppgitt fatalisme på mannens vegne
     (Øystein Rottem LystLesninger 145 1996)
  • ved tusenårsskiftet virker få ting mer alderdommelig enn fatalisme
     (Karin Sveen Klassereise 47 2000)