fendel
substantiv
BØYNINGen; fendelen, fendler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fendelen
ubestemt form flertall
fendler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fe´nd(ə)l]
ETYMOLOGI
fra tysk Fähndel 'mindre rytterfane'
BETYDNING OG BRUK
militærvesen, om eldre forhold
liten fane for mindre militær enhet
SITATER
-
mellem fendlerne, der markerer afdelingens indre fløj, holdes vanlig afstand(Norsk Militært Tidsskrift 1897/654)
-
angrep på et fiendtlig kompani, markert ved en fendel(Aftenposten 1930/344/4/5)