Det Norske Akademis Ordbok

filomele

100 treff

  • ulvesvelg

    substantiv svelg, gap på ulv ...
  • tjernblå

    adjektiv blå som i tjern ...
  • vidunderung

    adjektiv ung og vidunderlig vakker ...
  • tuntrekrone

    substantiv krone på tuntre ...
  • eterbølge

    substantiv bølge gjennom eteren ...
  • tvertderimot

    adverb tvert imot jf. derimot ...
  • vardenut

    substantiv nut med varde eller (særlig) vete på ...
  • villdue

    substantiv vill due til forskjell fra tamdue ...
  • velkomstkor

    substantiv kor som synger, hilser med velkomstsang ...
  • vinterridd

    adjektiv vinterherjet ...
  • verdensintrige

    substantiv intrige, kampforhold mellom verdens ledende nasjoner ...
  • årtidsskiftende

    adjektiv som skifter med årstiden ...
  • vinterteppe

    substantiv teppe, dekke av snø og is jf. teppe ...
  • urår

    substantiv år som ligger svært langt tilbake i tid ...
  • veime

    verb vime ...
  • drusten

    adjektiv statelig ...
  • suldre

    verb nynne, spille, lyde, låte svakt, dempet ...
  • åkanneblad

    substantiv blad av åkanne, nøkkerose ...
  • etedolk

    substantiv storeter ...
  • tordenluft

    substantiv tung, trykkende luft som går forut for tordenvær ...
  • vingelett

    adjektiv som skjer, foregår med lette vingeslag ...
  • talatut

    substantiv telefon, høyttaler ...
  • åtseldunst

    substantiv stank av råtnende kadaver, lik ...
  • trolldomsharpe

    substantiv harpe med toner som fortryller, øver trolldom ...
  • ynglekorn

    substantiv vegetativt formeringsorgan hos visse mosearter ...
  • tåreblindet

    adjektiv blindet av tårer ...
  • urfrø

    substantiv frø, kime tenkt som opprinnelse til (alt) senere liv ...
  • vinterfront

    substantiv front, frontlinje som man holder, prøver å holde i vintertiden, front som vinteren prøver å holde mot våren som trenger på ...
  • vinterhvile

    substantiv periode om vinteren hvor planter ikke vokser, jf. hvile, vinterdvale ...
  • sørgekrans

    substantiv krans brukt ved begravelse ...
  • atterljom

    substantiv gjenlyd, ekko ...
  • talatrost

    substantiv måltrost ...
  • trollmørk

    adjektiv mørk som i trollenes verden jf. dødmørk ...
  • visetone

    substantiv tone, melodi som en vise synges til ...
  • trassen

    adjektiv trassig ...
  • verdensstevne

    substantiv stevne som har deltagere fra hele verden eller er åpent for deltagelse fra hele verden ...
  • vårny

    adjektiv ny, frisk som (om) våren ...
  • ubesteget

    adjektiv ikke besteget ...
  • åndsinnhold

    substantiv åndelig innhold ...
  • alvekonge

    substantiv konge over alvefolket ...
  • vintergate

    substantiv gate dekket av snø i vintertiden, melkeveien ...
  • ønskeliste

    substantiv liste over ting som man ønsker å få, over krav som man ønsker å få oppfylt e.l. ...
  • jaktgudinne

    substantiv gudinne for jakt ...
  • ubegravet

    adjektiv ikke begravet, dekket, ikke gravlagt ...
  • vintersolverv

    substantiv solverv den 21. eller 22. desember, da Solen har størst sørlig deklinasjon og står lavest ...
  • zweck

    substantiv hensikt ...
  • vinterkveld

    substantiv kveld om vinteren ...
  • vårløv

    substantiv friskt, lysegrønt løv om våren jf. høstløv ...
  • vinterland

    substantiv land, landskap som er dekket av snø og is i vintertiden, land med dårlige vilkår for livsutfoldelse og åndelig vekst ...
  • universum

    substantiv univers ...
  • veivill

    adjektiv som har gått seg vill, som ikke finner seg til rette (i tilværelsen, i livsspørsmål e.l.) jf. døgervill ...
  • varetrekk

    substantiv trekk (av stoff, papir e.l.) til beskyttelse av møbler, bøker e.l. jf. varebind ...
  • venterom

    substantiv venteværelse ...
  • farevarsel

    substantiv faresignal, jf. varsel, varsel, melding som sendes ut når det ventes voldsomt vær, flom, skred e.l. ...
  • ulvetid

    substantiv tid da ulven er tallrik og nærgående (i et bestemt strøk), ufredstid ...
  • tvibrent

    substantiv gjemsel med bruk av ordet tvibrent jf. spyttekule ...
  • trå

    substantiv (sterk) lengsel, seksuelt begjær jf. attrå ...
  • triumfator

    substantiv seierrik feltherre med rett til å feire triumf, seierherre ...
  • vilse

    adverb på avveier, som fører på avveier ...
  • åndselite

    substantiv fellesbetegnelse for åndelig elite til forskjell fra fødselsaristokrati ...
  • trykksak

    substantiv postsending med noe som er trykt (avis, tidsskrift, bok e.l.), sendt mot lavere takst enn brev, (mindre) trykt publikasjon ...
  • våryr

    adjektiv yr, oppspilt på grunn av våren ...
  • vårlig

    adjektiv som gjelder, er typisk for, har preg av vår, frisk og ung som finner sted om vårensom gjentar seg hver vår ...
  • trompeter

    substantiv person som spiller trompet (i militærorkester eller ved opptog), musiker med trompet som instrument ...
  • vintersøvn

    substantiv (mer eller mindre) inaktiv tilstand som enkelte dyr tilbringer vinteren i, jf. vinterdvale, søvn, dvale som naturen hviler i om vinteren, (åndelig) dvale eller sl&oslas...
  • klippetro

    substantiv klippefast tro ...
  • triumfbue

    substantiv (frittstående) bue, portal (især i, fra antikken) reist til ære for triumferende feltherre, konge e.l., korbue (med krusifiks eller bilde av Kristus som triumfator)...
  • vårsol

    substantiv (skarp) sol som skinner om våren ...
  • bjeff

    substantiv det å bjeffe (særlig om den enkelte gang), innsigelse ...
  • trollspeil

    substantiv forhekset speil som forvrenger bildet ...
  • tein

    substantiv rot- eller stammeskudd, jf. misteltein, rogntein, tynn liten stangpinne av tre med skive i den ene enden, til å holde i under spinning ...
  • vågelig

    adjektiv som er forbundet med fare eller risiko ...
  • våpendrager

    substantiv person som bærer våpen for en høvding, adelsmann, ridder e.l. (og kjemper sammen med ham), (trofast) hjelper, særlig under konflikt, i agitasjon e.l. ...
  • herrefolk

    substantiv fornemme, velstående folk, jf. herremann, erobrerfolk som etablerer seg som overklasse og holder det overvunne folket i en underdanig stillingden nordiske rase slik man foresti...
  • vingeløs

    adjektiv som mangler vinger, som har fått vingene klippet av, som ikke er utstyrt med vinger (og derfor mangler evne til å fly), prosaisk ...
  • trolsk

    adjektiv som er typisk for troll, vill som er eller synes å være frembrakt ved trolldom jf. magisk ...
  • vindpust

    substantiv pust av vind, (svak, mild) påvirkning ...
  • vingle

    verb bevege seg ustøtt hit og dit, uten tydelig kurs eller retning, være ustø, upålitelig i oppførsel, vesen, meninger, standpunkter ...
  • tjue

    determinativ (kvantor); tradisjonelt: tallord grunntallet 20, 20 år ...
  • vanske

    substantiv vanskelighet jf. adferdsvansker, lesevansker, lærevansker ...
  • univers

    substantiv verden betraktet som en enhet, begrepsverden, oppdiktet verden, virkelighet som rommer en eller flere narrativer, og som fremstiller et (sammenhengende) hele av steder, figurer, epis...
  • trille

    substantiv rask, gjentatt veksling mellom en tone og dens nabotone, rekke av (høye) vibrerende, tremulerende toner, (kort) melodi med (trillelignende) toner jf. praltrille, rask veksling ...
  • vågal

    adjektiv som har mot til å foreta seg noe farlig, forbundet med fare eller risikopå grensen til det usømmelige ...
  • tufs

    substantiv floke, tafs, tust av hår, tråd e.l., klase, kvast, tue, f.eks. av blomster jf. hårtufs, ynkelig, puslete person, dott lite underjordisk vesen ...
  • tungsindig

    adjektiv som lider av, har anlegg for tungsinn, nedtrykt som er fylt av eller vekker triste, sørgmodige stemninger, følelser, minner e.l.mørk ...
  • tjern

    substantiv lite vann (især i skog eller myr), jf. skogstjern, myrtjern, pytt, dam (f.eks. på vei eller gulv) ...
  • vandrer

    substantiv person som går til fots, nomade, fotturist, person i sitt livsløp jf. nattevandrer, speider på et visst alderstrinn (oftest ca. 11–16 år), jf. stifinne...
  • ås

    substantiv langstrakt høydedrag (med eller uten skog), langstrakt, opptil 70 m høy rygg av lagdelt sand og grus, ofte med buktet og slynget forløp i lengderetningen rygg, la...
  • vår

    substantiv årstiden mellom vinter og sommer, år, tid fra vårjevndøgn til sommersolverv, dette tidsrommet fremstilt som et levende vesen som gjør at været bl...
  • triumf

    substantiv festlig, storstilt opptog for å feire en generals seier, strålende seier, suksess eller fremgang, (uttrykk eller følelse av) stolthet og glede eller skadefryd ove...
  • trompet

    substantiv messingblåseinstrument i det høyere toneleie (med skarpere klang enn kornettens pga. sylindrisk, smalere og lengre rør), lyd av trompet, musiker som spiller trompe...
  • val

    substantiv falne krigere (som ligger på slagmarken), krigere som er viet døden, som skal falle i kamp valplasssted for åndelig eller ideologisk strid ...
  • ve

    interjeksjon jf. å, ...
  • voldta

    verb ta, bortføre med vold, tvinge til samleie eller andre seksuelle handlinger (ofte ved bruk av vold eller trusler), undertvinge med brutal (militær) makt(brutalt) ta makt...
  • tvenne

    determinativ (kvantor); tradisjonelt: tallord to ...
  • tysker

    substantiv person fra Tyskland, hanseat, soldat i den tyske krigsmakt, det tyske folk som nasjon eller krigsmakt tysk fartøy, tyskprodusert bil jf. japaner ...
  • trut

    substantiv munn med fremskutte lepper, jf. trutmunn, munn ...
  • vell

    substantiv det å velle (frem, opp), jf. oppvell, noe fremsprudlende, fremstrømmende, frembrytende strøm, flom av tårer, gråt jf. oppkomme, kildevell, utspring, o...
  • uskyld

    substantiv frihet for skyld, jf. skyldfrihet, uskyldighet, det å være uskyldig uskyldig person ...
  • tårne

    verb stable, dynge (opp til stor høyde, i stor haug eller mengde), bygge opp, reise (til stor høyde) hope seg sammen, samle seg eller reise seg (og fortone seg) som en h&osla...

Viser treff 1 til 124 av 124 totalt