Det Norske Akademis Ordbok

fjærene

34 treff

  • felletid

    substantiv tid da fugler feller fjærene ...
  • sokkerype

    substantiv rype som ikke har felt fjærene på leggene jf. sokk ...
  • bilfjær

    substantiv hver av fjærene i understellet på bil som tar av for støt og ujevnheter ...
  • avfjære

    verb plukke fjærene av ...
  • grunnstrie

    substantiv strie som legges over fjærene i madrass, møbel e.l. for at stoppen ikke skal gli ned i dem ...
  • havskum

    substantiv skum på havets overflate ...
  • jordbad

    substantiv det å bade i jord, sand (for å rense fjærene for utøy) ...
  • ølvåt

    adjektiv helt våt ...
  • husk

    substantiv (enkelt) huskende, gyngende bevegelse, (enkelt) risting, støting ...
  • fjærskaft

    substantiv sentral akse i fjær som fortsetter fra fjærposen og som strålene går ut fra ...
  • halefjær

    substantiv en(hver) av fjærene som danner halen på en fugl, stripe av mørke hår i en lys hestehale (i fortsettelse av ryggålen) ...
  • vidbremmet

    adjektiv som har vid, bred brem ...
  • klikkpatron

    substantiv patron uten krutt og prosjektil til (innendørs) skyteøvelser, brukt for skåne tennstiften ...
  • seise

    verb velte, falle overende ...
  • fjærpose

    substantiv nederste del av en fjær, som sitter fast i huden, jf. pose, pose til å sanke fjær i, sovepose, babypose med innlegg av fjær ...
  • påfuglhann

    substantiv hann av påfugl ...
  • kivi

    substantiv fugl i ordenen kivier, orden av vingeløse fugler som er på størrelse med tamhøns og som bare finnes på New Zealand vitenskapelig navn Apterygiformes ...
  • snatre

    verb snadre, knitre ...
  • bruse

    verb suse sterkt, strømme, boble, skumme slik at det frembringes susende lyd, boble bre seg i stor fylde ut til alle sider, jf. brusehår, helle vann på (planter) gjenno...
  • fjær

    substantiv elastisk (støtdempende eller drivende) (maskin)del av stål, jf. bladfjær, spiralfjær, springfjær, urfjær, låsfjær, kant i smalsiden a...
  • gnisle

    verb lyde hardt og skjærende, gjennomtrengende ...
  • tiur

    substantiv hann av storfugl ...
  • fjær

    substantiv hornet overhudsorgan hos fugl, fjær når den ikke lenger sitter på en fuglekropp, brukt som nytte- eller pyntegjenstand, jf. fjærdyne, dekke, samling av fj&ae...
  • krasse

    verb skrape, rive med klør, negler eller noe spisst, streve, virke pirrende, eggende skrive, tegne raskt og skjødesløst ...
  • puste

    verb la luft strømme ut og inn gjennom munn eller nese, ånde kraftig og hørlig (f.eks. under sterk anstrengelse eller forbitrelse), sende, presse en luftstrøm ut...
  • feste

    substantiv det å (kunne) være festet eller stå trygt, jf. fotfeste, håndgrep, håndtak på sverd, dolk e.l., jf. sverdfeste, landtau (for båt), festnin...
  • drage

    substantiv uhyre, fabeldyr med ormekropp og vinger, og ofte edder- eller ildspyende hode, som bl.a. våker over skjulte skatter, uhellbringende, skadelig makt, djevelen flyveagam, ramme av...
  • pusse

    verb rense (ved å ta bort noe som skjemmer, plager), sette i ferdig stand ved avskjæring, skraping, høvling e.l., ferdigstille slaktet dyr for salg ved skrelling og anne...
  • vennskap

    substantiv det å være venn med noen, ha noen til venn, (erotisk) kjærlighetsforhold, jf. venn, det å stå på en god fot (med noen, med hverandre) til forskje...
  • pille

    verb føle forsiktig og famlende, stikke fingeren i, krafse med nebbet, især for å pusse, ordne, plukke på rive løs ved små rykk med fingrene eller ann...
  • hauk

    substantiv fellesbetegnelse for flere fugler i haukefamilien, især brukt som annetledd i sammensetninger, jf. enghauk, hønsehauk, myrhauk, spurvehauk, politiker som fører en...
  • bade

    verb dukke (sin egen eller en annens kropp) ned i vann (væske) eller la (sin egen eller en annens kropp) overskylles av vann (særlig for å rense eller forfriske den), la ...
  • ruge

    verb ligge på (egg) så det ved hjelp av den overførte kroppsvarmen kan utvikles avkom, ved ruging bringe (avkom) frem til klekking, la (egg) ligge i et miljø som ...
  • plukke

    verb (samle, sanke ved å) rive, rykke (særlig bær, frukt) løs fra stilk, gren med fingerspissene, samle med fingrene (løsne og) fjerne (noe), (med fingrene,...

Viser treff 1 til 34 av 34 totalt