Det Norske Akademis Ordbok

fjøs

fjøs 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; fjøset, fjøs
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
fjøset
ubestemt form flertall
fjøs
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fjø:s]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt fjós, sammentrukket form av féhús 'hus for fe'; jf. fehus
BETYDNING OG BRUK
bygning eller rom innrettet for storfe eller småfe
 | jf. sauefjøs, geitefjøs, bingefjøs
SITATER
  • ulven har stjålet hans [dvs. bondens] sidste lam ud af fjøset
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 9 1874)
  • det lugted paatagelig fjøs
     (Hans E. Kinck Livsaanderne 121 1906)
  • [geitene] går inn i fjøset og varmer seg
     (Margrethe Munthe Kom skal vi synge 54)
     | fra sangen «Geiterams»
  • ho gikk ifra fjøsen med skummanes bøtte
     (Ola Bremnes 46 sanger i all enkelhet 38 Ole H. Bremnes 2008)
     | i «Auf Wiedersehen»
  • borte fra fjøsen hører hun skrangling og singling i bøtter og spann
     (Laila Stien Noveller i utvalg 20 1996)
  • jeg går tilbake til fjøset og gjør rent etter dyrene. Skufler møkka ut på møkkahaugen
     (Ingeborg Arvola Kniven i ilden 144 2022)