Det Norske Akademis Ordbok

"fjerne seg"

38 treff

  • desorbere

    verb fjerne adsorbert eller absorbere stoff, fjerne seg ...
  • digresjon

    substantiv det å avvike fra hovedsaken eller hovedlinjen i noe som man skildrer eller utvikler ...
  • absentasjon

    substantiv det å fjerne seg ...
  • sabbatsreise

    substantiv veistykke på den lengde som det er tillatt å fjerne seg fra sitt oppholdssted på en sabbat ...
  • dyrevernsaktivist

    substantiv aktivist som kjemper for dyrevern ...
  • evasjon

    substantiv det å fjerne seg eller fjernes, flukt ...
  • avvikt

    adjektiv sist forløpne ...
  • bortgang

    substantiv det å gå bort, fjerne seg, det å dø ...
  • absentere

    verb fjerne seg ...
  • anmode

    verb (høflig) oppfordre ...
  • sentrifugal

    adjektiv fysisk påvirket til å fjerne seg fra sentrum motsatt sentripetal ...
  • fjerne

    verb få bort, utelukke, gå vekk bringe på avstand ...
  • avspore

    verb få (tog, trikk e.l.) til å kjøre av sporet, spore av bringe (noe(n)) vekk fra sak, resonnement eller gjøremålfjerne seg fra sak, resonnement ...
  • divergere

    verb fjerne seg fra hverandre, motsatt konvergere, avvike ...
  • retirere

    verb trekke seg tilbake, bli frisk (igjen), jf. restituere, reparere ...
  • avtre

    verb tre av, fratre, gi fra segoverlate ved salg ...
  • evakuere

    verb suge luften ut av, fjerne luften fra (lukket system, beholder), tømme (område) for folk, fjerne (folk) fra område under krig, på grunn av naturfare, naturka...
  • distansere

    verb legge bak seg, overgå, utelukke (en deltager i et løp) fra videre deltagelse på grunn av regelbrudd fjerne seg, fjern ...
  • unnvike

    verb rømme, komme seg unna, vekk fra, (langsomt) fjerne seg (for å slippe å se, møte noen), vike unna, trekke seg tilbake (fra) (prøve å) unngå...
  • avgang

    substantiv det å gå vekk (fra), bortgang det å utskilles eller tømmes ut (fra kroppen), jf. luftavgang, det å settes i gang og begynne å gå, det &ari...
  • isolere

    verb avsondre fra og gjøre uskadelig for omverdenen, stenge ute fra omgang, forbindelse med omgivelsene beskytte mot varme(tap), lyd, fuktighet e.l. ...
  • utvise

    verb gi ordre til (noen) om å fjerne seg (fra skole, oppholdssted e.l.), (ved forordning, dom) gi (utlending) ordre om å reise (ut av landet) jf. bortvise, peke ut, anvise (til...
  • utbrudd

    substantiv det å bryte ut, brekke løs (f.eks. stein, malm), det å bryte, sprenge, trenge seg ut, det å bryte ut, fjerne seg, løsrive seg fra en gruppe, et felle...
  • forsvinne

    verb bli borte (og ikke lenger gjenfinnes), fjerne seg, være et annet sted mentalt bli til intet ...
  • gli

    verb bevege seg jevnt og lett (friksjonsløst, lydløst), forløpe uten vanskeligheter, utvikle seg umerkelig miste støttepunktet, fotfestet (på grunn av gla...
  • dryppe

    verb falle i dråper, dråpevis, falle i dråper, skilles ut, fjerne seg litt etter litt, (være gjennomtrengt eller fylt av væske og) utskille, gi fra seg dr&ari...
  • romantikk

    substantiv det å være romantisk, eventyrlig, (uttrykk for) romantiske stemninger eller ideer, forloren sentimentalitet middelalderens transcendentale, mystiske og asketiske ånd...
  • bort

    adverb (i retning) vekk fra et sted (til et annet sted), på besøk, vekk (for å skjule, ha som reserve eller lager), i en ikke nærmere angitt retning, i bevegelse fra...
  • vekk

    adverb bort (fra), bort fra tidligere retning, bort fra synsfeltet, bort, bort, over i bevisstløs tilstand, søvn, døs e.l., bort fra bevisstheten i vei, stadig, borted...
  • vike

    verb (måtte) trekke seg tilbake som resultat av press, trykk (fra), gå, flytte seg (i en bestemt retning, især for å unngå sammenstøt med noe(n) som ko...
  • late

    verb slippe, jf. etterlate, måtte gi slipp på, innrømme, la være å gjøre, ytre, gi inntrykk av (å være), ha utseende av (å v&ae...
  • skille

    verb fjerne, løsne (noe fra noe), løsne, (ved fordeling, sortering) fjerne fra hverandre oppløse (følge e.l.), miste sin ensartede konsistens (især slik a...
  • vente

    verb regne med som noe som vil inntreffe eller bli en til del, gjøre seg (sikker) forhåpning om, regne med (noe) som en selvfølge, som noe man har krav på, v&aeli...
  • vokse

    verb gradvis øke, tilta i størrelse, omfang (og kraft), øke i omfang fra ny til fullmåne, gradvis utvikle seg (på en bestemt måte), som har utviklet ...
  • bryte

    verb brekke løs (noe), oppstykket gi (en rett linje, en flate, lysstråler, elektromagnetiske bølger) en (eller flere) ny(e) retning(er), slik at denne (disse) danner en...
  • falle

    verb bevege seg (ufrivillig) ovenfra og nedover, munne (ut i), ikke holde seg stående mellom nedslag og fallgrense, (plutselig) bevege seg, gli eller trekkes ned eller til siden, bli...
  • trekke

    verb dra, (ved hjelp av skyveinnretning, snorer e.l.) dra (ut, opp, ned, sammen e.l.), dra (vogn, slede e.l. med last), (ved hjelp av line eller tau) dra, hale (opp) (garn, teine e.l.), dr...
  • vei

    substantiv bevegelse (i form av gang, vandring, fart, kjøring, reise, tur) i en viss retning, etter en viss linje eller rute, over en viss strekning (mot et bestemmelsessted), det å...

Viser treff 1 til 38 av 38 totalt