Det Norske Akademis Ordbok

"fjerner seg"

11 treff

  • bortgående

    adjektiv som går bort ...
  • rødforskyvning

    substantiv forskyvning av spektrallinjer mot spekterets røde del (økning av bølgelengden), f.eks, når lyskilde og observatør fjerner seg fra hverandre ...
  • hendragende

    adjektiv som drar bort, fjerner seg, tiltrekkende ...
  • divergent

    adjektiv som løper i avvikende retning, fjerner seg fra hverandre, som i summen av sine ledd ikke nærmer seg en bestemt grenseverdi jf. konvergent ...
  • holistisk

    adjektiv som bygger på eller er preget av holismen, som ser, behandler pasienten helhetlig ...
  • dvask

    adjektiv slapp, doven, som har mistet fasthet, spenst ...
  • proporsjonal

    adjektiv som samtidig varierer slik at forholdet mellom dem er konstant, som danner ledd i en proporsjon, forholdsmessig jf. disproporsjonal ...
  • bokmål

    substantiv latin, litterært språk (skrevet eller talt), til forskjell fra dagligtale eller dialekt, offisiell betegnelse for den ene av de to norske målformer, jf. riksm&ari...
  • ifra

    preposisjon, adverb, subjunksjon (tradisjonelt: underordnende konjunksjon) fra, fra, fra fra, fra ...
  • etter

    preposisjon, adverb i samsvar med i noen avstand fra noe(n) som er lenger fremme (i en rekke), senere, senere og som følge av noe (før omtalt), igjen, i en bestemt retning, etter at ...
  • vei

    substantiv bevegelse (i form av gang, vandring, fart, kjøring, reise, tur) i en viss retning, etter en viss linje eller rute, over en viss strekning (mot et bestemmelsessted), det å...

Viser treff 1 til 11 av 11 totalt