flå
verb
MODERAT BOKMÅLflår, flådde, flådd, flåing 
presens
flår
preteritum
flådde
perfektum partisipp
flådd
verbalsubstantiv
flåing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[flå:]
ETYMOLOGI
av norrønt flá
BETYDNING OG BRUK
1
særlig jakt
rive huden, skinnet av (dyr, særlig et felt vilt)
EKSEMPEL
-
flå en hare
SITATER
-
[bjørnejegerne] flådde og delte kjøttet
-
han stanset og så på de flådde dyreskrottene(Lars Saabye Christensen Sneglene 48 1987)
-
elg bør flås straks etter utvommingen. Annet hjortevilt kan du vente et døgn eller to med å flå| jf. utvomme
1.1
litterært
rive huden av (et menneske)
SITATER
-
jeg skulde flåes levende når jeg faldt i hans hænder
-
jeg husker jeg forestilte meg hvordan det ville være å bli flådd levende(Stig Aasvik Indre anliggender LBK 2012)
2
rive bark av (tre)
SITATER
-
det hører da med til barnelærdommen at man ikke får knekke greiner og ikke flå stammen for bark(Halden Arbeiderblad 19.07.1967/3)
-
han flådde en tørrkvist med kniven
3
rive klærne av (seg, noen)
SITATER
-
bamsen flådde klærne av mannen og bet geværløpet over!(Dagbladet 1932/5/1/5)
-
[han] ble varm av anstrengelsen, … flådde av seg shortsen
4
overført
kreve urimelig høy betaling av (noen)
EKSEMPEL
-
han ble flådd på nattklubben
SITATER
-
[futen] foer saa fort, han skulde vist bort og flaa nogen
-
de havde flaaet sig en formue til| skaffet seg ved flåeri
-
han hadde forstaat sit kald bedre og kunnet flaa
-
«De flaar mig i ligningen,» sa han
-
her blir De flådd
-
du kan vel ikke la ham flå deg for alt du eier?
4.1
refleksivt
flå seg
ribbe seg for, ofre sine siste midler
SITAT
-
han [hadde gjerne] flådd sig for å stase hende op
5
muntlig, om person eller kjøretøy
kjøre i full fart (og uvørent, rått)
; fare
SITATER
-
[vi hadde] flådd over prærien i vilt jag med de raskeste hestene
-
flå bilen gjennom hårnålskurver