Det Norske Akademis Ordbok

"flakke omkring"

15 treff

  • ralle

    verb flakke omkring jf. rakle ...
  • rover

    substantiv speider over 16 år jf. stifinner, vandrer ...
  • rekst

    substantiv det å reke (vandre, farte, flakke) omkring, sti, vei som dyr følger i skog og utmark jf. kurekst ...
  • vilske

    verb gå, flakke omkring i vilske, på villspor, snakke i vilske, ørske ...
  • roaming

    substantiv (teknologi som muliggjør) bruk av mobiltjenester i et annet mobilnett enn der man er abonnent ...
  • rekster

    substantiv det å reke (vandre, farte, flakke) omkring, jf. rek, sti, vei som dyr følger i skog og utmark, det å drive omkring i sjøen, drivgods jf. havrekster ...
  • fante

    verb fare, flakke omkring (som en fant) ...
  • nomadisere

    verb leve som nomade(r) ...
  • rutte

    verb ødsle (med) ...
  • irre

    verb fare vill, villfarelse ...
  • rakle

    verb farte frem og tilbake, være løs i sammenføyningene ...
  • flagre

    verb bevege seg hit og dit i luften, haste ustadig hit og dit slå hurtig frem og tilbake i vinden jf. blafre ...
  • jøde

    substantiv person av det semittiske folket som i oldtiden bodde i Palestina og tilhørte den jødiske religion, person som (i større eller mindre grad) er av jødisk sl...
  • ture

    verb streife, flakke, vandre (rundt, omkring), løpe, fare omkring (i faste baner eller runder under los), gå tur (til fots, på ski) holde, drive voldsomt på(dra, f...
  • vanke

    verb bevege seg, stadig komme, innfinne seg på (et sted), stadig være (sammen med) være, bli å få ...

Viser treff 1 til 15 av 15 totalt