flamingo
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; flamingoen, flamingoer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
flamingoen
ubestemt form flertall
flamingoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[flami´ŋgo]
ETYMOLOGI
fra portugisisk flamingo, fra provençalsk flamenc;
trolig avledet av latin flamma 'flamme' på grunn av fuglens rødlige
vinger
BETYDNING OG BRUK
zoologi
fugl med lang hals, lange ben og rosa fjærdrakt med svarte
flyvefjær
| vitenskapelig navn Phoenicopterus ruber
SITATER
-
Rubek: «Hvad er det for fugle?» – Irene: «Kan du ikke sé det? Det er jo flamingoer. For de er rosenrøde.»
-
overført«afvei med disse langskrævede flamingoer», raabte han; «nu skal I faa en ægte national dans»| om unge menn
-
efterhvert som solen steg, kom de flate kronene til spredte akasier til syne, derefter de store slettene, og til slutt sjøen med svakt rosa kanter som viste seg å være tusenvis av flamingoer