flause
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; flausen, flauser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
flausen
ubestemt form flertall
flauser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[flæu`sə]
ETYMOLOGI
fra tysk Flause 'innfall; utflukter', sideform til Flausch, grunnbetydning 'ulldotter som
svever omkring'; senere knyttet til flau som følge av formlikhet
BETYDNING OG BRUK
1
tåpelig handling, opptreden e.l. som man blir flau over
; dumhet
SITATER
-
vi spilte kanonball og jeg gjorde to flauser etter hverandre så laget vårt tapte
-
jeg tenker på flausen i går og knekker liksom sammen, jeg forstår ikke hva som skjedde, jeg kommer aldri til å glemme det, hvordan jeg rødmet, som en tenåring
1.1
fiasko
EKSEMPLER
-
forestillingen ble en flause
-
det ble flause
2
sjelden
flau uttalelse, ytring e.l.
; flau vits
EKSEMPEL
-
si flauser