flerstemmighet
9 treff
diafonisk
adjektiv dissonerende, som gjelder diafoni, den eldste form for flerstemmighet i vesterlandsk musikk (ca. 800–1250) ...diafoni
substantiv dissonans, den eldste form for flerstemmighet i vesterlandsk musikk (ca. 800–1250) ...homofoni
substantiv lydlig sammenfall, jf. homofon, flerstemmighet hvor én stemme (oftest den øverste) har melodien (mens andre er med å danne harmoniene) til forskjell fra polyfoni;...-foni
suffiks lydmessig teknikk, egenskap eller kvalitet, en type flerstemmighet, en type lyd(dannelse) ...organum
substantiv eldste form for flerstemmighet i Vestens musikk (ca. 800–1250), som bestod i at en koralmelodi ble sunget over en liggende basstone eller ved at det ble sunget i parallelle kvar...polyfoni
substantiv flerstemmighet med selvstendige stemmer, til forskjell fra homofoni, det at flere selvstendige stemmer opptrer samtidig, det at et skrifttegn betegner flere lyder ...-fon
suffiks apparat eller innretning som avgir, overfører eller på annen måte har med lyd å gjøre, ord eller orddel med en bestemt lydlig egenskap som har en beste...heterofoni
substantiv enkel flerstemmighet som f.eks. fremkommer ved at et akkompagnerende instrument spiller samme melodi som solostemmen, men utstyrer den med forsiringer, improvisert samspill eller sam...kontrapunkt
substantiv stemme(r) satt som melodisk(e) og harmonisk(e) motstykke(r) til en gitt (hoved)stemme, komposisjonsteknikk, satsteknikk hvor selvstendige stemmer settes sammen til flerstemmighet, sa...
Viser treff 1 til 9 av 9 totalt