Det Norske Akademis Ordbok

"flytte seg"

24 treff

  • saktedans

    substantiv langsom dans jf. saktevals ...
  • lavskrike

    substantiv gråbrun fugl i kråkefamilien med brun isse og rustrød stjert vitenskapelig navn Perisoreus infaustus ...
  • foucaultpendel

    substantiv (demonstrasjons)pendel med lang snor og stor masse, som når den er satt i svingning, vil beholde sin svingeretning i forhold til stjernene, mens underlaget vil flytte seg n&arin...
  • flukte

    verb flytte seg rundt i kroppen, jf. flyvegikt, gi (en ball) et spark i luften, eller heade (en ball), for å føre den videre fremover (i noenlunde samme retning som den kom),...
  • sta

    adjektiv som (når det faller det inn) ikke vil flytte seg av flekken, ikke vil lystre, stri ...
  • spole

    verb vinde, vikle opp (garn, tråd, film, bånd e.l.) på spole, kjøre film, bånd, kassett hurtig fremover eller bakover på fremviser, videospiller, kass...
  • tokke

    verb skyve (i en bestemt retning), flytte seg ...
  • surfe

    verb balansere på et brett og ri på dønningene eller la seg trekke av en motorbåt, jf. surfriding, bevege seg lett og raskt (på overflaten av noe), bevege ...
  • tette

    verb gjøre tett, tilstoppe, dytte igjen (åpning, hull), bli tett, tilstoppet gjøre (melk) tykk ved hjelp av tette, jf. tett, flokke seg, flytte seg tett(ere) sammen, ...
  • forflytte

    verb flytte (noe(n)) fra et sted til et annet, flytte (især embetsmann, offentlig funksjonær) fra en stilling til en annen (især på et annet sted) bevege seg ...
  • forfare

    verb undersøke, eksaminere som har skjedd før, tidligere, la forringes, forfalle, bli skjemt eller ødelagt, forfallen skifte, flytte (noe), flytte seg (især til...
  • romstere

    verb skape uorden og forvirring, flytte seg omkring eller foreta seg noe med skrammel og larm, mase, tumle (med noe), opptre påtrengende ...
  • flytte

    verb føre (noe) fra ett sted til et annet, bevege seg skifte bolig, oppholdssted, reise fra sted til sted skifte tjeneste, stilling e.l. ...
  • lette

    verb gjøre lett eller lettere (ved å fjerne deler av innhold, last e.l.), stjele, rane (især sprit fra smuglere) gjøre (trykk, spenning e.l.) lettere, gjør...
  • klemme

    verb trykke, knuge (til, inntil seg) (kinn mot kinn), trykke, presse, knuge (ved omslutning, grep), (ved uhell) skade, deformere, sjenere ved (for) sterkt trykk presse, dytte, trenge (i e...
  • stige

    verb bevege seg, forflytte seg med et enkelt (langt) skritt (eller med noen få skritt), gå, bevege seg (særlig oppover eller nedover), stadig gå (langsomt) bevege s...
  • vike

    verb (måtte) trekke seg tilbake som resultat av press, trykk (fra), gå, flytte seg (i en bestemt retning, især for å unngå sammenstøt med noe(n) som ko...
  • tro

    substantiv forsikring, løfte (om troskap), løfte om troskap i kjærlighetsforhold, ekteskap, tillit (til), det å kunne stoles på god tro, ond trodet å tro, ...
  • plass

    substantiv utvidet parti av en bys gatenett, frittliggende flatt område foran monumental bygning, åpent (innebygd) område som hører til en gård jf. torg, ubebygd a...
  • lys

    substantiv den del av det elektromagnetiske spektrum som fremkaller synsinntrykk, sollys utstråling, skinn, belysning (fra sol eller annet legeme) innenfor et bestemt område, et rom ...
  • drive

    verb få, tvinge til å bevege seg i en bestemt retning eller på en bestemt måte, tvinge (i en viss stilling eller retning) ved trykk, slag eller støt, kaste (...
  • kaste

    verb sende (med fart), slynge gjennom luften (særlig ved en bevegelse med hånden, med skuffe, spade e.l.), slenge ut snøret med flue, sluk eller mark, sende, slynge gjen...
  • vei

    substantiv bevegelse (i form av gang, vandring, fart, kjøring, reise, tur) i en viss retning, etter en viss linje eller rute, over en viss strekning (mot et bestemmelsessted), det å...
  • verb bevege seg i jevn fart (i en retning) ved å flytte føttene (uten at begge føttene forlater bakken samtidig), bevege seg (ved hjelp av et fremkomstmiddel som bena h...

Viser treff 1 til 24 av 24 totalt