Det Norske Akademis Ordbok

folkevalgte

32 treff

  • møtegodtgjørelse

    substantiv godtgjørelse for møtedeltagelse, særlig gitt til folkevalgte, medlemmer av utvalg e.l. ...
  • folkevalgt

    adjektiv valgt (av folket) i frie valg ...
  • embetsmannsstyre

    substantiv styre hvor embetsmenn dominerer (og kongemakt eller folkevalgte organer tilsidesettes) ...
  • bystyre

    substantiv kommunestyre i en by ...
  • høyesterettsmedlem

    substantiv medlem av Høyesterett ...
  • konduktrise

    substantiv kvinnelig konduktør ...
  • suffet

    substantiv en(hver) av de to folkevalgte statsforstandere i det gamle Kartago ...
  • sektorisme

    substantiv sektortenkning ...
  • plansmie

    substantiv arbeidsgruppe av utbyggere, folkevalgte, lokalbefolkning og andre aktører som skal sikre gode prosesser og bred tilslutning i planlegging av et steds utvikling ...
  • reveutgang

    substantiv lur eller slu løsning på et problem ...
  • forbundsdag

    substantiv det folkevalgte kammer i blant annet den tyske nasjonalforsamling ...
  • klartegn

    substantiv klarsignal ...
  • statsvilje

    substantiv vilje (til maktutøvelse) som en stats politiske initiativer er uttrykk for ...
  • kakeboks

    substantiv boks til å oppbevare kaker i, jf. kakefat, felles gode jf. kake ...
  • gruppediskusjon

    substantiv diskusjon i mindre grupper etter et større, felles opplegg ...
  • valgurne

    substantiv stemmeurne ...
  • dypstat

    substantiv (skjult) nettverk av ledere og andre samfunnskrefter som beskytter og fremmer sine egne interesser uavhengig av demokratisk styring jf. stat i staten, maktelite ...
  • fornektelse

    substantiv det å fornekte(s) ...
  • selvstyre

    substantiv det å styre seg selv (etter demokratiske prinsipper) ...
  • blindebukk

    substantiv person som i lek får et bind for øynene og skal fange andre ...
  • underrepresentert

    adjektiv som er representert i mindre grad, med færre kandidater, mandater e.l. enn forventet motsatt overrepresentert ...
  • stemmeseddel

    substantiv seddel man avgir stemme med (oftest i form av trykt valgliste for et parti) ...
  • habilitet

    substantiv det å være habil, til forskjell fra inhabilitet, det å være dyktig jf. habil ...
  • underskudd

    substantiv det at utgiftene (i et regnskap) er større enn inntektene, det at noe forekommer i mindre mengde eller antall enn det som er ønskelig eller nødvendig (for balans...
  • grunnfeste

    verb gjøre urokkelig (hos person, kultur, samfunn), urokkelig ...
  • kåren

    adjektiv utvalgt, utvalgt person ...
  • innvilge

    verb gi samtykke til, gi seg selv ...
  • parlamentarisme

    substantiv styreform hvor regjering (eller byråd, fylkesråd) utgår fra det parti (de partier) som har flertall i den styrende forsamlingen (eller som ikke har et flertall mot s...
  • lokal

    adjektiv stedlig, begrenset til (å gjelde) et bestemt sted ofte til forskjell fra regional, sentral ...
  • korridor

    substantiv (lang, smal) gang med inngang til mange værelser, smal stripe land gjennom territoriet til en annen stat eller andre stater, avgrenset rute for trafikk i luften over annen sta...
  • politikk

    substantiv (arbeid med) saker som gjelder styringen av samfunnet (især knyttet til regjering, folkevalgte organer og politiske partier) eller forholdet mellom stater, arbeid, karriere, l&o...
  • ting

    substantiv offentlig møte, forsamling av frie voksne menn innenfor et visst geografisk område til forhandling og beslutning i allmenne saker som vedkommer innbyggerne i område...

Viser treff 1 til 32 av 32 totalt