Det Norske Akademis Ordbok

forbifarten

28 treff

  • forbifart

    substantiv det å fare forbi ...
  • skoklem

    substantiv klem, trykk av trang sko ...
  • bergstue

    substantiv liten eller større bolig for bergmann, bergfolk ...
  • videoopptak

    substantiv opptak på video ...
  • vikingnatur

    substantiv hardfør og sterk natur ...
  • obiter

    adverb i forbifarten ...
  • brevsynt

    adjektiv som kan lese håndskrift til forskjell fra boksynt ...
  • bjørkerot

    substantiv rot på (av) bjørk ...
  • bladfyk

    substantiv (avis)reporter ...
  • randbemerkning

    substantiv (kritisk, supplerende) bemerkning skrevet i margen av bok eller manuskript, løst henkastet kritisk, supplerende (skriftlig eller muntlig) bemerkning til noe ...
  • snarvending

    substantiv snartur ...
  • en passant

    adverb mer eller mindre tilfeldig (mens man snakker om eller gjør noe annet) ...
  • chevaleresk

    adjektiv ridderlig ...
  • forbigående

    adjektiv som går forbi, som snart er forbi, i forbigående ...
  • flørte

    verb drive flørt (med noen), gå overfladisk eller uforpliktende inn i jf. lefle ...
  • snarest

    adverb umiddelbart, så fort som mulig, nærmest ...
  • utveksle

    verb gjensidig levere, gi, yte hverandre, frigi (fange) mot motytelse utskifte ...
  • innom

    preposisjon, adverb (kort) inn(e) på, (kort) inne på, ved, hos, kort inn innenfor ...
  • pisk

    substantiv redskap til å slå med, oftest i form av en rem, snert festet til enden av et skaft, avskåret myk vidje (eller flere slike vidjer bundet sammen), brukt til å sl...
  • trive

    verb (raskt, besluttsomt) ta, gripe fatt i, rive, rykke (vekk) kaste ...
  • trivelig

    adjektiv frodig, som ser ut til å trives, hyggelig jf. hold; jf. også frodig, trinn, hyggelighyggelig ...
  • nevne

    verb kalle, omtale (kort eller i forbifarten) ...
  • parentes

    substantiv innskutt ord eller setning, som oftest står i en løs forbindelse med det øvrige utsagnet og i skrift skilles ut ved egne tegn foran og etter, gruppe av sifre og sy...
  • fart

    substantiv det å bevege seg, være i bevegelse, rask bevegelse, travelhet, tilsprang tilbakelagt veistrekning pr. tidsenhet, SI-enhet m/s (meter pr. sekund), (befordringsmiddels) bev...
  • del

    substantiv (mer eller mindre) avgrenset, selvstendig stykke, område eller enkelthet av et hele, et(hvert) av de selvstendige stykkene, elementene som maskin, apparat e.l. er sammensatt av,...
  • løs

    adjektiv som ikke (lenger) er bundet, festet (med bånd, lenke e.l.), på frifot som lett kan tas av eller beveges, kunstig som er gått opp i festet, som er løsnet (helt...
  • stikke

    verb føre, drive (spiss gjenstand) (inn i), ramme, såre med brodd, spiss, pigg, drepe eller såre ved å føre kniv (eller annen spiss gjenstand) inn i, slakte...
  • kaste

    verb sende (med fart), slynge gjennom luften (særlig ved en bevegelse med hånden, med skuffe, spade e.l.), slenge ut snøret med flue, sluk eller mark, sende, slynge gjen...

Viser treff 1 til 28 av 28 totalt