Det Norske Akademis Ordbok

forbistret

forbistret 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLforbistret, forbistrede
nøytrum
forbistret
flertall
forbistrede
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårbi´strət]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av foreldet forbistre, fra middelnedertysk vorbīstern
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 rasende
; forbitret
EKSEMPEL
  • bli forbistret på noen
2 
forbannet
; fordømt
SITATER
  • en forbistret historie!
     (Camilla Collett Amtmandens Døttre II 84 1855)
  • [jeg var rimeligvis] den eneste, som ikke forstod, at den forbistrede tale var myntet på mig?
     (Henrik Ibsen De unges forbund 101 1874)
  • en forbistret opfindelse, denne retrætlinjen
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 461 1897)
  • vi har havt det forbistret med at hilse hinanden til hest
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 177)
  • [harene] holdt en forbistret huskestue dernede
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 243 1903)
  • men huff, dette forbistra bikkjeværet!
     (Anders Saus I skyggen av Bjønnvassbre 169 1974)
  • jeg blir bare så forb-, så forbistret hver gang jeg konfronteres med det som er offisiell norsk flyktningepolitikk
     (Gunnar Staalesen De døde har det godt 204 1996)
  • folk med en sterk kallsbevissthet over å ha som sin skjebne å skulle virke i dette forbistrede landet
     (Dag Solstad Artikler 1993–2004 LBK 2004)
3 
som adverb
 voldsomt
; svært
SITATER