Det Norske Akademis Ordbok

fordømmer

23 treff

  • gjengift

    adjektiv gift igjen ...
  • krigslov

    substantiv lov som gjelder i krigstid ...
  • namibier

    substantiv person fra Namibia ...
  • innenrikspolitikk

    substantiv del av et lands politikk som omfatter indre, hjemlige saker til forskjell fra utenrikspolitikk; jf. indrepolitikk ...
  • lovisk

    adjektiv som har sammenheng med, er typisk for eller bygger på loven eller bud (særlig i Det gamle testamentet) ...
  • markedsliberalisme

    substantiv (ideologi som forfekter) fri, uregulert markedsøkonomi ...
  • pelagianer

    substantiv tilhenger av Pelagius og pelagianismen ...
  • sjiaislam

    substantiv den nest største islamske trosgruppen til forskjell fra sunniislam ...
  • fordømme

    verb dømme til evig straff (etter døden), til forskjell fra frelse, gi uttrykk for misbilligende dom om jf. forbanne, ta avstand fra ...
  • antirasisme

    substantiv holdning, innstilling, ideologi som tar avstand fra, fordømmer rasisme jf. antirasist ...
  • høykirke

    substantiv parti, retning som strengt holder på den episkopale kirkeforfatning og den katoliserende liturgi ...
  • skamstøtte

    substantiv støtte med innskrift som fordømmer en forbrytelse, særlig reist når forbryteren selv har unnsluppet straffen ...
  • refser

    substantiv person som refser, irettesetter, fordømmer (noe(n)) ...
  • mensjevik

    substantiv moderat russisk sosialist til forskjell fra bolsjevik ...
  • moralisere

    verb engasjere seg i, belære om hva som er riktig og galt ...
  • aggresjon

    substantiv fiendtlig angrep, adferd, oppførsel som har til hensikt å skade noe(n) ...
  • utenrikspolitikk

    substantiv (den) del av en stats politikk som omfatter forholdet til andre stater ...
  • terror

    substantiv (trusler om) bruk av vold for å spre skrekk og frykt i en befolkning eller for å få bestemte krav oppfylt jf. terrorisme ...
  • arne

    substantiv åre, hjem ...
  • nips

    substantiv små pyntegjenstander, småting ...
  • vederstyggelighet

    substantiv det å være vederstyggelig, noe motbydelig eller ufyseligmoralsk frastøtende, forkastelig eller syndig opptreden, forhold eller gjerning, svær vanskelighet el...
  • bål

    substantiv haug av kvister, ved eller annet brennbart som brenner eller skal brennes ...
  • fort

    adverb videre frem, i høy fart (og kort tid), rask ...

Viser treff 1 til 23 av 23 totalt