Det Norske Akademis Ordbok

forfremmelse

forfremmelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forfremmelsen, forfremmelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forfremmelsen
ubestemt form flertall
forfremmelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårfre´m:(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forfremme, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
mest i arbeidslivet
 det å forfremme(s)
EKSEMPEL
  • vente på forfremmelse
SITATER
  • et høyt lønnsnivå betyr også noe, men ikke så mye som faglig utvikling, forfremmelse og lederoppgaver
     (NTBtekst 15.05.2013)
  • du avanceret har, beståt det sværeste: forfremmelsen fra elsker og til kæreste
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 11 1873)
  • gratulerer igjen med din siste forfremmelse!
     (Hans Olav Lahlum Menneskefluene LBK 2010)