forhaler
substantiv
BØYNINGen; forhaleren, forhalere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forhaleren
ubestemt form flertall
forhalere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårha:´lər]
ETYMOLOGI
annet ledd haler
BETYDNING OG BRUK
sjøfart
tau som går forover (fra noe), til å hale i eller til
å holde noe fast, i stilling
| til forskjell fra akterhaler
EKSEMPEL
-
davitene stilles ved for- og akterhalere