Det Norske Akademis Ordbok

fornuftens

28 treff

  • suksomsider

    adverb suksessive ...
  • fornuftighet

    substantiv det å være fornuftig ...
  • pyrrhonist

    substantiv tilhenger av pyrrhonisme, en radikalt skeptisk retning i gresk antikk filosofi ...
  • halvdannelse

    substantiv overfladisk dannelse, jf. halvkultur, person, samfunnsgruppe med overfladisk dannelse ...
  • baklast

    substantiv ballast ...
  • fjolleri

    substantiv tåpelige handlinger, tåpelig oppførsel, snakk ...
  • kirkelærer

    substantiv person som er definert som utformer av kirkens (grunnleggende, offisielle) lære ...
  • over bord

    adverb over skipssiden (eller rekken), vekk ...
  • plumre

    verb gjøre (væske) grumset og uklar (ved å røre i den), forplumre ...
  • prestinne

    substantiv kvinnelig, hedensk prest, prestefrue, jf. bispinne og suffikset -inne, kvinne som begeistret forkynner av en idé jf. prest ...
  • dødsskygge

    substantiv dødsskyggens daltilstand hvor død eller undergang truer ...
  • kløktig

    adjektiv som har eller viser kløkt, intelligent som vitner om, er preget av kløktsom vitner om, er preget av klokskap ...
  • rasjonalisme

    substantiv religiøs lære eller oppfatning som setter fornuften (ikke åpenbaringen) som høyeste prinsipp i trosspørsmål og som forklarer miraklene naturlig ...
  • led

    adjektiv avskyelig, falsk og ond som er preget av ledeute av seg ...
  • ubegripelig

    adjektiv som ikke er til å begripe, utrolig, utrolig, usedvanlig stor ...
  • intuitiv

    adjektiv som skyldes, bygger på, er preget av intuisjon ...
  • ballast

    substantiv noe tungt (f.eks. jernstykker, steiner, vann) som legges i bunnen av et fartøy for å gi det tilstrekkelig stabilitet, noe som tynger, kunnskaper, erfaringer, karakterege...
  • fremskritt

    substantiv utvikling fra et lavere til et høyere nivå (især i vitenskap, teknologi, samfunnsorganisering e.l. eller når det gjelder ferdigheter), sosial og politisk utv...
  • fornuft

    substantiv evne til å tenke (og handle) riktig og logisk, uten å la seg styre av følelser, evne til å dra slutninger det som anses for å være riktig og logis...
  • kompass

    substantiv instrument som viser nord-sør-retningen på jorden, basert enten på magnetnålens eller på gyroskopets retningskraft og brukt særlig ved navigering,...
  • rokke

    verb bringe (noe som står støtt) til å flytte på, bevege seg, bringe til å vakle, bli usikker (i beslutning, overbevisning) flytte (urolig) på (men ute...
  • vammel

    adjektiv som fremkaller kvalme, vemmelse, som er ledsaget av en kvalmende fornemmelse, som fremkaller følelse av vemmelse på grunn av søtladenhet, lummerhet, forslitthet,...
  • vakle

    verb stå, gå ustøtt, svaiende (og være like ved å falle), være ustø (og holde på å falle ned, ramle sammen), være utsatt for s...
  • bruk

    substantiv det å bruke(s), jf. språkbruk, hverdagsbruk, gjenbruk, bruksrett, forbruk, sedvane, rekke, samling av dyr, jf. hvalbruk, sildebruk, mørtel jf. murbruk ...
  • stemme

    substantiv menneskets (artikulerte) lyd, dannet i strupehodet og modifisert ved organer i munnhuleregionen, sangstemme, (indre) røst, meningsbærer tonerekke som en sanger, en del av...
  • forstand

    substantiv evne til å forstå og tenke (riktig), intelligens, forståelse, innsikt (bygget på erfaring), evne til å danne begreper jf. fornuft, vett, omdømme, ...
  • spørre

    verb få vite (om), jf. spørres, tiltale, henvende seg til noen (for å få svar, få vite noens mening, få opplysning), eksaminere, melde i spørre...
  • lys

    substantiv den del av det elektromagnetiske spektrum som fremkaller synsinntrykk, sollys utstråling, skinn, belysning (fra sol eller annet legeme) innenfor et bestemt område, et rom ...

Viser treff 1 til 28 av 28 totalt