Det Norske Akademis Ordbok

forsere

forsere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLforserte, forsert, forsering
preteritum
forserte
perfektum partisipp
forsert
verbalsubstantiv
forsering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårse:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk forcer 'tvinge', til latin fortis 'sterk'; jf. forse; se også forsert
BETYDNING OG BRUK
1 
anstrenge, anspenne (særlig ut over grensen av det forsvarlige, det naturlige)
; påskynde sterkt
EKSEMPLER
  • forsert eksamenslesning
  • forsere en fremrykning
  • forserte dagsmarsjer
SITATER
  • skal følelsen, mens den i barmen gjærer, … forcere sig til ydelse af frugt, da fødes store eller smaa chimærer
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 164)
  • er du ikke ræd for at jeg skal drive forcert fattigpleie med pengene?
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker I 37)
  • heller ikke havde jeg lyst til at forcere hundene saa tidlig paa færden
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 366 1903)
  • korets pryd er de vakre sopraner, som aldri forseres, men bevarer sin runde velklang og skjære ynde
     (Morgenbladet 1931/398/7/6)
  • kropp og sjel … både forsinker og forserer tanken
     (Karin Sveen Klassereise 23 2000)
UTTRYKK
forsere med seil
 (etter fransk forcer de voiles)
sjøfart
 føre så mange (store) seil som riggen og fartøyet kan tåle
; presse med seil
  • til at hjælpe paa dette forcerer lodsen gjerne seil
     (Eilert Sundt Om Husfliden i Norge 48 1867–68)
ha forsering
om prosjektil
 ha litt større diameter enn det riflede løpet i skytevåpenet
2 
tiltvinge seg passasje gjennom eller forbi
; greie å passere
EKSEMPLER
  • forsere en hindring
  • krigsskipene søkte å forsere innløpet
  • hvalfangerne har forsert isen
  • forsere seg frem
     | tvinge seg frem
SITATER
  • [jernøksen var] våbenet til å forsere byporter ved storm
     (A.W. Brøgger Det norske folk i oldtiden 140 1925)
  • han fikk en kule i skulderen da vi forserte en bro, og han hadde litt sårfeber, men det var ingen fare for livet…
     (Max Mauser Rittet fra Olesko 22 1935)
  • den knudrete stien lot seg ikke forsere med trillebår eller rullestol
     (Kjersti Ericsson Paradisfugl LBK 2000)
  • jeg forserer en brøytekant
     (Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
  • underveis i slaget hadde … også fiendens fotfolk forsert elven på bred front
     (Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)
  • før de portugisiske sjøfolkene kom så langt [som til Kapp Verde-øyene], måtte de forsere Kapp Bojador
     (Erika Fatland Sjøfareren 43 2024)
2.1 
ofte militærvesen
 tyde (chiffrert melding) uten å kjenne koden
EKSEMPEL
  • forsere et chiffertelegram
2.2 
idrett
 øke farten
; rykke (fremover i et felt)
SITAT
  • fotball
     
    langs dødlinja forserer [han] inn i sekstenmeterfeltet
     (Dag Solstad Roman 1987 55 1987)