Det Norske Akademis Ordbok

forsvars

13 treff

  • felleskommando

    substantiv kommando som dekker flere forsvars- eller våpengrener ...
  • nordpolitikk

    substantiv (forsvars-, utenriks- og distrikts)politikk som gjelder Nord-Norge og områdene nord og nordøst for Norge ...
  • lokalforsvar

    substantiv forsvar av lokale områder i et land, forsvarsstyrke(r) som består av lokale feltavdelinger (vanligvis landvernsavdelinger) og heimevern ...
  • angrepspolitikk

    substantiv politikk for hvordan man skal angripe militært ...
  • nunchako

    substantiv orientalsk forsvars-håndvåpen, sammensatt av to trestokker forbundet med en kjetting eller tykk snor ...
  • forsvarsberedskap

    substantiv beredskap til, forberedthet på å forsvare seg, beredskap til, forberedthet på å forsvare et land ...
  • innenforskap

    substantiv det å være innenfor, med i (en organisasjon, et fellesskap), det å være inkludert sosialt (i en gruppe, vennegjeng e.l.) ...
  • sektoransvar

    substantiv ansvar for å betjene et geografisk område, jf. sektor, ansvar for et bestemt samfunnsområde, f.eks. helse, språk eller forsvar jf. sektor ...
  • defensiv

    adjektiv som går ut på å forsvare, motsatt offensiv, passiv, som er lite utsatt for konjunktursvingninger ...
  • brodd

    substantiv pigg, sett med pigger til å ha under fottøy på glatt føre, istapp, stikk (kort eller langt) rørformet vedheng på bakkroppen hos insekthunn, bruk...
  • verge

    substantiv beskyttelse, jf. motverge, nødverge, varetekt, forvaring (og råderett, makt som følger med), (forsvars)våpensverd jf. håndverge ...
  • leidang

    substantiv sjømilitær ordning hvor landets innbyggere (særlig i kystdistriktene) er forpliktet til å yte hærskip og mannskap med våpen og proviant, innkrevd ...
  • sette

    verb bringe (person) til å sitte, innta sittende stilling, innta sittende stilling i en nærmere angitt hensikt, for å gå i gang med et arbeid e.l., ta plass (i sitt...

Viser treff 1 til 13 av 13 totalt