Det Norske Akademis Ordbok

forurette

forurette 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLforurettet, forurettet, forurettelse
preteritum
forurettet
perfektum partisipp
forurettet
verbalsubstantiv
forurettelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[få´r:uretə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk vorunrechten; jf. for- og urett
BETYDNING OG BRUK
1 
gjøre urett mot
SITAT
2 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
forurettet
 behandlet urett
; krenket
SITATER
  • [jeg] følte [meg] forurettet, krænket
     (Henrik Ibsen Catilina 99 1875)
  • graate forurettet
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 191 1917)
  • hun stanset. Forurettet
     (Dag Solstad Spiraler 121 1965)