forvaltning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; forvaltningen, forvaltninger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forvaltningen
ubestemt form flertall
forvaltninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårva´ltniŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
det å forvalte(s)
| jf. statsforvaltning
SITATER
-
Keiseren er Guds redskap i politisk sammenheng slik Paven er det i doktrinær sammenheng, og gjennom forvaltningen av nådemidlene
-
det fantes knapt noen del av norsk forvaltning som gjennomgikk en så eksplosjonsartet vekst i løpet av 1940-åra som e-tjenesten
-
der vi ønsker bevaring av en gitt naturform, kreves ofte skjøtsel og forvaltning(Dag O. Hessen Natur 206 2008)
2
styre, organisasjon som står i spissen for, leder særlig
offentlige institusjoner
SITAT
-
siden 1950 har det vært satt i verk flere enkelttiltak for å få til et enklere og klarere språk i forvaltningen(Erlend Hem og Magne Nylenna (red.) Helsespråk 9 2021)