Det Norske Akademis Ordbok

"forvillet seg"

13 treff

  • fullmoden

    adjektiv fullt ut, helt moden ...
  • forville

    verb føre vill, havne et sted det ikke var meningen å havne jf. døgnvill, føre moralsk villfare moralsk vill ...
  • lysfelle

    substantiv felle brukt til å fange nattaktive insekter med ved at de ledes ned i en beholder via en kraftig lyskilde ...
  • vilsken

    adjektiv som har forvillet seg, vilter, vill ...
  • admiral

    substantiv marineoffiser av høyeste grad, overbefalingsmann over samling av skip som tilhører et admiralskap jf. viseadmiral, kontreadmiral, stor svart og brun sommerfugl med r&osl...
  • granne

    substantiv nabo ...
  • flyvefisk

    substantiv fisk i familien flyvefisker, fisk i familien flyvefisker der både bryst- og bukfinnene er forlenget, vitenskapelig navn Cheilopogon heterurus, familie av fisker med store brys...
  • snile

    substantiv se snegl, treg, langsom eller snodig person, penis ...
  • vestavær

    substantiv (u)vær og vind fra vest ...
  • villfarende

    adjektiv som er på feil vei, som har forvillet seg inn i fremmed, ukjent (og farlig) strøk, område e.l., som er kommet ut av riktig stemmeleie jf. villfaren, som er kommet b...
  • får

    substantiv sau, fårekjøtt, person som tror på, har fellesskap med Jesus (som kjenner Gud, og som er kjent av ham) ...
  • villsom

    adjektiv som har forvillet seg, gått seg vill, som vandrer, flakker, fyker omkring (uten hjem, fast tilhold e.l.), moralsk forledet, fortapt, flakkende, forvirret og planløs (ford...
  • tunge

    substantiv avlangt, muskelfylt organ i munnhulens bunn hos mennesker og dyr, med sete for smakssans og (hos mennesker) taleevne, munndel som i bygning og i bruk minner om tungen hos virveldyr, m...

Viser treff 1 til 13 av 13 totalt