Det Norske Akademis Ordbok

fostre

Likt stavede oppslagsord
fostre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLfostret, fostret, fostring
preteritum
fostret
perfektum partisipp
fostret
verbalsubstantiv
fostring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fo`strə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt fóstra
BETYDNING OG BRUK
1 
særlig om forhold i norrøn tid eller arkaiserende
 oppfostre
; oppdra
SITATER
  • den fine alf paa sexten aar var fostret i de grønne dale
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 238)
  • den, som har fostret en sådan pige …
     (Bjørnstjerne Bjørnson Leonarda 31 1879)
  • den amme som ham fostrer, maa være kjæk og stærk
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 92)
  • sønner syv, så fagre, fostret mellem sværde
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 114)
  • [Erlends far] hadde været saa gammel da han fik børnene, saa han hadde ikke taalmodighet eller evne til at fostre dem op selv
     (Sigrid Undset Kransen 178–179 1920)
  • søsteren flyttet til hende og hjalp med at fostre alle disse børnene
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 212 1925)
  • fysisk fostring er et videre begrep enn gymnastik
     (Einar Høigård og Herman Ruge Den norske skoles historie 125 1969)
UTTRYKK
fostre opp
oppfostre
  • [Peder Kantsler] fostred mig op og lærte mig våbenhåndværket
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 101 1874)
2 
frembringe
; nære
EKSEMPEL
  • fostre tanker og ideer
SITATER
  • den sandhed, som var i Mildrid, den havde dog hun, moderen, i sin skrøbelighed fostret
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 454)
  • det smuldrende løvs [gjenforening] med den jord, der fostred det
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 46 1873)
  • [Danmark] har fostret store landeiendommer og et mektig aristokrati
     (Stein Ringen Fortellingen om Skandinavia 14 2024)