Det Norske Akademis Ordbok

fremhevet

35 treff

  • høydekart

    substantiv kart hvor terrengets høydeforhold er spesielt fremhevet (oftest med forskjellige farger) ...
  • sforzando

    adverb sterkt og plutselig fremhevet ...
  • bompengering

    substantiv bomring ...
  • fremheve

    verb gjøre særlig tydelig (med bestemte virkemidler), gjøre særlig oppmerksom på jf. understreke ...
  • epideiktikk

    substantiv fremvisende og utsmykket talestil, brukt i fest- og leilighetstaler jf. epideiktisk retorikk ...
  • katastrofekeisersnitt

    substantiv akutt keisersnitt som må utføres omgående (og hvor den fødende som oftest legges i full narkose for å spare tid) ...
  • hjørnetårn

    substantiv tårn i hjørnet av borg, (større) bygning e.l. ...
  • konfutsianer

    substantiv konfutsianist ...
  • gudgiven

    adjektiv gudgitt ...
  • utbrytning

    substantiv det at et ledd som fremheves, gis fokus, tas ut av setningen og blir trykksterkt ledd i en det-setning ...
  • søvndeprivasjon

    substantiv berøvelse av søvn ...
  • teknologioptimist

    substantiv person som ser på teknologisk utvikling som et gode, og som ser positivt på å bruke teknologiske virkemidler for å løse samfunnsproblemer til forskjell ...
  • dominator

    substantiv noe(n) som dominerer, har dominans, synscelle som reagerer på et bredt område av lysspektret ...
  • nytelsessyke

    substantiv begjær (som en av de syv dødssynder) ...
  • altavgjørende

    adjektiv som alene avgjør ...
  • datterlig

    adjektiv som hører til, er egen for, sømmer seg for en kvinne i egenskap av datter ...
  • langskalle

    substantiv (person med) hodeskalle hvor største bredde er mindre enn 75 % av største lengde (brukt som kriterium for å dele folk inn i raser, tilskrive dem bestemte ment...
  • musikantisk

    adjektiv typisk for musikanter ...
  • rundhet

    substantiv det å være rund, det å være rund, det å være rund ...
  • tabuord

    substantiv ord som det (ut fra religiøse eller moralske forestillinger) ikke regnes for passende å bruke i tale eller skrift ...
  • synoptiker

    substantiv ...
  • småskala

    substantiv liten skala jf. storskala ...
  • ingress

    substantiv sammenfattende innledning, forord til en avisartikkel, reportasje hvor sentrale punkter blir fremhevet, innledning ...
  • clou

    substantiv høydepunkt ...
  • fremside

    substantiv (den) side som vender frem, til forskjell fra bakside, beste side (som er ønsket mest mulig synlig eller fremhevet) til forskjell fra bakside ...
  • arnested

    substantiv sted hvor arnen, åren har sin plass, sted hvor man gjør opp ild sted hvor noe oppstår, utvikler seg og brer seg ut fra ...
  • fokus

    substantiv brennpunkt for en lupe eller linsekombinasjon til et kamera eller teleskop, punkt som ens syn eller blikk er rettet mot, sentrum, midtpunkt for oppmerksomhet, interesse, skildring e....
  • renessanse

    substantiv europeisk bevegelse, periode (ca. 1400–1600) som markerer et brudd med middelalderen og representerer en ny kultur, preget av sterk interesse for antikken, stor kunstnerisk og l...
  • bokstav

    substantiv skrifttegn som alene eller sammen med flere (jf. digraf) betegner en språklyd, slikt skrifttegn som betegnelse for tallstørrelse, slikt skrifttegn i konkret utforming, ty...
  • fet

    adjektiv som inneholder mye fettstoff, oversmurt, tilsølt med fettstoff, som er blank på grunn av utskilt talg, som inneholder harpiks, tjære, som inneholder (fetende) n&ael...
  • hver

    determinativ (kvantor); tradisjonelt: ubestemt pronomen med betydningsverdi nær samtlige, all, enhver ...
  • denne

    determinativ (demonstrativ); tradisjonelt: påpekende pronomen den følgende denne og hin, dette og hint ...
  • vel

    adverb på tilfredsstillende, riktig og heldig måte, forstandig, grundig, på fordelaktig måte (og i ganske høy grad), behagelig, vennlig, velvillig (og omsorgsf...
  • det

    determinativ (demonstrativ) (tradisjonelt: påpekende pronomen), pronomen (personlig) seksuell, erotisk tiltrekningskraft kalt adjektivets bestemte artikkel ...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...

Viser treff 1 til 35 av 35 totalt