Det Norske Akademis Ordbok

fremmedfolk

fremmedfolk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
kollektivt eller i flertall
 fremmed(e) folk
; folk som kommer fra, hører til et annet sted enn ens eget (også brukt om folk som kommer på besøk)
 | jf. fremmed
SITATER
  • jeg kender ingen tvedelt ret for fremmedfolk og egen æt
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 96)
  • [hunden] gjødde, hver gang der kom fremmedfolk
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 50)
  • er slikt fremmedfolk ute og gaar!
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 193 1917)
  • København [var en] by der det alltid hadde vært fremmedfolk å se
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)
  • Astrid var glad at ingen fremmedfolk kunne se hvordan det sto til
     (Lars Mytting Søsterklokkene 104 2018)