Det Norske Akademis Ordbok

fremrykning

fremrykning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; fremrykningen, fremrykninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fremrykningen
ubestemt form flertall
fremrykninger
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTERfremrykking, framrykning, framrykking
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til fremrykke og rykke frem; se rykke, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
især militærvesen
 det å rykke frem (med fremgang i angrep)
EKSEMPLER
  • i 1943 ble tyskernes fremrykning stanset
  • laget øvet fremrykning
SITATER
  • hærens fremrykning
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 467 1873)
  • sette opp framrykkingen
     (Johan Falkberget Kjærlighets veier 413 1959)
  • når [generalen] svingte hatten sin tre ganger over hodet, som tegn til fremrykning, visste hæren hans at seieren var vunnet
     (Richard Herrmann Victoria 160 1987)
  • tiden var moden for en fremrykning i syd
     (Sissel Lange-Nielsen Kjærlighetshoffet 126 1991)
  • uriktig informasjon om hvor langt politiet hadde kommet i framrykningen
     (Rapport fra 22. juli-kommisjonen 142 2012)
2 
glasiologi
 det at en isbre blir større (som følge av kulde og nedbør)
SITATER
  • brefrontens framrykking eller tilbakesmelting
     (Ole Gilbert Karlsen et al. Terra mater 218 2022)
  • utenfor Bergen kan vi se sporene etter isens siste fremrykning på øya Herdla
     (Reidar Müller Norge. Landet vårt gjennom tre milliarder år 221 2023)